Vi vet noe om dette i forhold til arbeidsledighet, sykdom, rusavhengighet, trygdede med lave ytelser osv.
Av alle 128 641 sosialhjelpsmottakere (12 uoppgitt), var antall enslige uten barn 74 967, par (med og uten barn) 29 868 og enslige foreldre 23 794.
Vi ser derfor at sosialhjelpsmottakeren i hovedsak ikke har omsorg for barn.
Selv om aleneforeldre utgjør en større prosent sosialhjelpsmottakere i forhold til familiegruppen enn generelt i samfunnet, viser tallene at eneomsorg for barn ikke er avgjørende her. Mye kan vi nok takke ordninger som overgangsstønad og andre ytelser for.
Men aleneforeldre som sliter økonomisk har generelt lav yrkestilknytning, lite utdanning, er unge, eller har egen sykdom eller barn som trenger særskilt pleie. Dette er sosiale faktorer i tillegg til vanlig omsorg for barn.
Barnefattigdommen må bekjempes uavhengig av om det er to eller en forelder, og folk må kunne få ytelser å leve av når de er arbeidsuføre, eller har barn som er syke.
Men aleneforeldrefamilier i dag er ikke synonymt med det å ikke klare seg, og den moderne aleneforeldrefamilien vil ikke puttes i en bås som er mytebelagt og fordomsfull.
Den stadige stakkarsliggjøring som definerer aleneforeldre som håpløse arbeidstakere, tafatte, eller mennesker som verken kan eie bil eller stille krav om arbeidstid eller lignende, må legges bort. Vi må kjempe frem et nytt bilde som speiler virkeligheten mye bedre.
Aleneforeldre flest er mestere i logistikk og klarer fint å balansere omsorg med forpliktelser på alle nivåer i arbeidslivet. Så ikke hør på dem som sier noe annet!
Kari Reine
stud.jur