Alle partier er enige om hovedlinjene i kirkeøkonomien. Vi er svært glade for at det er en felles forståelse og enighet om at kirkeøkonomien må styrkes. Dette innebærer også en styrking av menighetsrådene og den utadrettede virksomheten. Alle partier utenom FrP er og enige om at trosopplæringen er en stor reform som er viktig å videreføre. Inntil behandlingen av stat og kirke utvalgets innstilling kommer til Stortinget, er vi også svært fornøyd med denne gjennomgangen av kirkens økonomi.
Kirkebygg har her en særskilt rolle. Landets kirkebygg spiller en stor rolle for folk flest, både for de som er aktive i menighetene, og for andre. De spiller en rolle langt utover å være gudshus.
Det er kommunene som har ansvar for vedlikehold og drift av kirkebygg. Da må kirkeøkonomien sees i sammenheng med kommuneøkonomien. Det er derfor svært bra at de statlige og kommunale overføringene til kirken har økt, spesielt i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, der kommunene fikk en økning på kr 5.7 mrd. Samtidig vet vi at det er store forskjeller mellom kommunene i hvor mye penger de bruker på kirken. Det er og store utfordringer i etterslep av vedlikehold av kirkebygg mange steder i Norge.
Ansvaret for kirkens økonomi er delt mellom kommunene og staten. Staten har medansvar for finansiering, og overføringene skjer både gjennom rammetilskuddet og øremerkede midler. Istandsetting av landets kirkebygg koster flere milliarder. Det er avgjørende at det nå tas et krafttak spesielt for middelalderkirkebygg og kirkebygg fra før 1650. I tillegg har staten i dag et medansvar for sikring og bevaring av kirker fredet etter kulturminneloven. Vi kan ikke risikere at eldre kirkebygg råtner på grunn av at kommunene har dårlig råd. Det er og viktig å opprettholde kompetanse i vedlikehold av stavkirkene.
Torfinn Opheim (A),
Inger Enger (SP),
Rolf Reikvam (SV)