Man skal være meget forsiktig med å komme med motargument i denne type fora, det er det samme som å bli karakterisert som negativ pessimist. Syter som ikke ser noen som helst fremtid i det en driver med. La meg med en gang slå fast at det ikke er min hensikt i denne sammenheng. Tilbake til møtet i Etne, så var fokuseringen utenfor virkeligheten så langt det kunne komme, Bonde og glad for det, som var utgangspunktet for møtet i Etne, så kan man spørre seg. Tror noen at grupper i LO-forbundene ville gått ut i den formulering. Lærerforbundet med lærer og er glad for det, eksempelvis. Nei, i deres rekker er de opptatt av kun en ting. MER LØNN – MER SOSIAL VELFERD, og ære være de for det. Me som matprodusenter burde nå etter hvert lært litt av deres strategi. Me har maten, det daglige ernæringsmiddel, som steikevåpen, er me innstilt på å bruke det?
1. Overføringene. Det blir til stadighet argumentert med at norsk landbruk kun eksisterer på subsidier fra staten, ja er der noen bedrifter og selskaper som ikke nyter godt av statlige overføringer, i dette land? Men media og presse er i så måte flittig og fokuserer på landbruksoverføringane, øvrige bedrifter hører du kun om når problemene tårner seg opp med oppsigelser og konkurser, på grunn av reduksjon eller fjerning av statsstøtte.
2. Rekruttering. Sviktende rekruttering innen næringen hører man at årsaken ligger i negative foreldre som til stadighet fraråder sine etterkommere å overta produksjonen. Vil ganske sikkert tro dagens ungdom, med og uten såkaldt odelsrett, av begge kjønn, er så oppegående at de ser selv hva sine forgjengere og styresmakter har stelt i stand. Det gjelder ferie, fritid, som regel med aleneansvar i husdyrproduksjon, en aktør i nemnt produksjon, kan ikke en dag si som så: «i dag er eg syk», det er i den situasjon meget sårbart, da er der et alternativ, det er å melde inn besetningen til slakt, omgående. Landbruksvikar er forlengst vekkprioritert. Ksl, de strengeste dyrevernsforskrifter, må naturligvis Norge ha. Det er ikke bare på idrettsarenaen vi skal være verdensmestrer. Dette er også hilst velkommen av våre organisasjoner, vil tro ungdom i dag rergistrerer slike ting.
Det er på høy tid å slå alarm, når man ser at ca 10 % av en årsinntekt i dag går til næring, så sitter man da igjen med 90 % til luksus og faste utgifter. Det i verdens rikeste land. Påstås det.
Norge er det land i Europa som bruker minst andel til mat. Så langt så er det bønder og grunneiere som har holdt det norske naturlandskapet i hevd etter sundt bondevett.
Nå har grunneierne gitt snart alle sine rettigheter over til allmennheten, uten særlig kamp. Strandsonen, fri ferdsel, anleggsvirksomhet på egen grunn, rovdyrforvaltninga, for å nemne noe.
Vil grunneiere sette i gang tiltak på egen grunn, er vedkommende da henvist til å søke om et Ja eller Nei, som man da naturligvis skal betale gebyr for. Man kan undre seg hva for et samfunn man lever i.
Det er naturligvis problemer for våre forhandlingsorganisasjoner å nå frem, så lenge myten i befolkningen er at maten ikke er billig og god nok. Også viktig at næringen får en høyere status, det gjelder også politisk. Det er som regel Frp som får skylden også når det dreier seg om landbruk. Til nå har ikke Frp vært i regjeringsposisjon, den belastningen bør de som har sittet med makten påta seg.
Skal ikke det første ledd i produksjonen snart komme opp på et inntektsnivå på lik linje med andre grupper i samfunnet, må man rekne med en enda større avskalling i næringen. Ungdommen som eventuelt skal overta en gård er opptatt av kjøpekraft og velferd som også er helt naturlig. Så jeg mener det er på høy tid at myndighetene signaliserer hva de i fremtiden vil med norsk landbruk.
Stein Gunnar Sandvik