Ekteskapet er grunnfestet

Ekteskapet mellom mann og kvinne har vært en grunnfestet ordning gjennom alle tider og i […]

Ekteskapet mellom mann og kvinne har vært en grunnfestet ordning gjennom alle tider og i alle samfunn. Dette kan begrunnes i biologi, kultur og erfaring. Ekteskap mellom mann og kvinne har et biologisk utgangspunkt som må vernes av samfunnets lovgivning. Barn blir til i en mann/kvinne-relasjon. Derfor har lovgivere gitt denne relasjonen en spesiell status. Heteroseksuelt og homoseksuelt samliv er strukturelt ulike på dette punktet. Det er ikke diskriminerende å ta konsekvensene av disse biologiske fakta. Regjeringen overser at barn har rett til en mor og en far, og til å kjenne sitt opphav.
I Stortinget er det stort flertall for ideen om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Trolig er det bare KrF og Frp som vil stemme imot som samlet parti. Dette er rart med tanke på at Ap og SV, som i likhet med KrF er opptatt av å ha både mannlige og kvinnelige rollemodeller i barnehage og skole. Hvorfor er ikke dette viktig i familien?
Diskusjonen om ekteskapsreformen er ikke en diskusjon for eller mot homofile, bifile og andre seksuelle minoriteter, men en drakamp om hvordan begreper som ekteskap, forplantning, kjønn og foreldre skal forstås.
 Regjeringen foreslår at partnerskapsloven avskaffes og at likekjønnede par skal kunne inngå ekteskap. I tillegg til å forandre ekteskapsloven foreslår regjeringen endringer i tre andre lover:
1) Adopsjonsloven: Lesbiske og homofile ektepar får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre for andres barn. (NB: Ingen land som Norge samarbeider med, aksepterer homofil adopsjon.)
2) Bioteknologiloven: Lesbiske ektefeller og samboere får adgang til assistert befruktning.
3) Barneloven: Det innføres automatisk foreldreskap for ikke-biologisk mor i lesbiske ekteskap etter fødsel ved assistert befruktning. Ikke-biologisk mor blir medmor.
 
FNs Barnekonvensjon, som er overordnet norsk lovgivning, fastsetter i artikkel 7.1 at barnet så langt det er mulig skal ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Artikkel 18.1 fastslår at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Assistert befruktning til lesbiske innebærer et systematisk og planlagt brudd med Barnekonvensjonens rettsvern for barn på dette punktet. Far vil bli definert som overflødig, og staten vil bidra aktivt til at barn fratas retten til å kjenne sin far. Vi mener at barns konvensjonsfestede rett til begge foreldre må vernes.
 
Forarbeidet til den nye loven har vært meget kritikkverdig. Regjeringen har av en eller annen grunn unnlatt å gjennomføre nødvendige konsekvensutredninger, slik Utredningsinstruksen krever. Et tilsvarende forslag til ekteskapsreformer ble grundig utredet i Frankrike i 2006. Utredningen og konsekvensanalysene førte til at forslaget ble forkastet. Et hovedargument var at barns rettigheter er viktigere enn voksnes ønsker og krav.
  
Alle som for sin samvittighets skyld ikke kan anerkjenne enkjønnet samliv som ekteskap, vil med en ny ekteskapslov stå i fare for å møte store problemer på mange samfunnsarenaer. Kristne institusjoner vil dessuten komme i konflikt med norsk lov og trolig møte sanksjoner og press hvis de ikke forandrer sine samlivsetiske grunnverdier. Håper andre også sier sin mening.

Sissi Solsvik Kringlebotten
Etne