En inkluderende formålsparagraf

Bostadutvalget var bredt sammensatt med representanter for kirke, andre tros- og livssynssamfunn, minoriteter, menneskerettsmiljøer og […]

Bostadutvalget var bredt sammensatt med representanter for kirke, andre tros- og livssynssamfunn, minoriteter, menneskerettsmiljøer og personer som har engasjert seg i verdispørsmål. Utvalget kom frem til konsensus og Regjeringens forslag bygger på denne konsensus etter at forslaget har vært ute på en brei høring.
Forslaget til formålsparagrafen for skolen sier blant annet følgende: «Opplæringen skal åpne dører mot verden og fremtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt. Den skal bygge på respekt for menneskeverdet og på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn og slik de er forankret i menneskerettighetene. Opplæringen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte…..»
Formålsparagrafene har to funksjoner: Formålet er retningsgivende for øvrige lovparagrafer og styringsdokumenter samtidig som de gir uttrykk for samfunnets normer, verdier og forventninger. Formålet forplikter alle ansatte og berører foreldre og foresatte.
Senterpartiet ønsker en sterk, god offentlig enhetsskole. Da er det viktig at den er inkluderende og åpen for alle slik at foreldre med ulik kulturell bakgrunn kan sende barna til denne skolen. Forslaget til ny formålsparagraf sikrer en åpen og inkluderende skole og barnehage som er tydelig på et verdigrunnlag som står sterkt i vårt land med basis i en lang kristen og humanistisk tradisjon. Senterpartiet mener det er viktig å sikre brei enighet i Stortinget for disse endringene og mener at den konsensus som Bostadutvalget oppnådde er det beste utgangspunkt for en slik enighet.

Stortingsrepresentant
Rune J. Skjælaaen,
Senterpartiet