Etter denne beslutning som nå blir tatt i Stortinget, etter initiativ fra Per Olaf Lundteigen (Sp) og undertegnende, kan multinasjonale selskaper legge bort sine planer om å gjøre også denne viktige samfunnssektoren til sitt forretningsområde.
I kommunalkomiteens behandling har Ap, SV og SP fått støtte av KrF. Ikke overraskende mener Høyre og Fremskrittspartiet at det vil være uproblematisk å slippe til private eiere så lenge kvaliteten på drikkevann kan sikres gjennom lovverket. Disse partiene mener at lovgivningen på denne sektoren skal utformes etter samme mønster som Energiloven.
Regjeringspartiene mener vannforsyning og avløpshandtering er en basisfunksjon som det ikke skal eksperimenteres med. De tjenester som leveres kan ikke sammenlignes med andre handelsvarer og næringsmidler. Det er umulig å få til fri konkurranse om å levere drikkevann fra springen. Vi har valget mellom et privat eller et offentlig monopol. Vi er ikke i tvil om hva som tjener samfunnet. Vi må derfor passe på å behandle denne sektoren slik i vårt lovverk at ikke internasjonale handelsavtaler skal tvinge oss til å åpne for salg til kommersielle aktører en gang i framtida.
Med offentlig eierskap vil det være folkevalgte organer som bestemmer hvilken driftsform som skal velges; herunder omfanget av anbudsutsettelse ved bygging, vedlikehold og drift.
Det er i dag et betydelig behov for fornyelse av VA-ledningsnett og tilhørende renseanlegg. Med offentlig eierskap har innbyggerne alle muligheter til å stille krav om at drikkevannet skal ha topp kvalitet. En kommune kan ikke utsette en nødvendig investering av økonomiske årsaker så lenge loven bestemmer at alle kostnadene skal dekkes av vannavgifta. En privat eier vil naturlig nok ha andre hensyn enn innbyggernes beste på sin agenda, bl.a. at aksjonærene skal ha sitt utbytte.
Trygve Magnus S. Vedum
Stortingsrepresentant,
Senterpartiet