Grannar og utlendingsforvaltningen

Bakgrunnen for kritikken er at utlendingsmyndighetene ikke har innvilget arbeidstillatelse til en godt integrert asylsøker […]

Bakgrunnen for kritikken er at utlendingsmyndighetene ikke har innvilget arbeidstillatelse til en godt integrert asylsøker etter avslag på asylsøknaden. Det vises til at vedkommende både har familie og jobb i Norge.
Både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) har vurdert asylsaken og kommet til at det ikke er grunnlag for å gi tillatelse på bakgrunn av denne søknaden. Hvis det er misnøye med avgjørelsen i asylsaken er det UNE eller eventuelt domstolene som er riktig adressat.
Det medfører ikke riktighet, slik avisen skriver, at det er igangsatt en utvisningsprosess. Det som er riktig er at en person som har fått endelig avslag på søknad om asyl, i utgangspunktet plikter å forlate landet. Det følger av dette at det heller ikke skal gis arbeidstillatelse etter endelig avslag.
I 2001 ble utlendingsloven endret for å imøtekomme norske arbeidsgiveres behov for utenlandsk arbeidskraft. Det ble da tilføyd eksplisitt at personer som oppholder seg i Norge i forbindelse med søknad om asyl, eller med avslag på slik søknad, ikke skal få adgang til å fremme en søknad om arbeidstillatelse fra Norge. Bakgrunnen er ønsket om å opprettholde et klart skille mellom asylinstituttet og flyktningbeskyttelse på den ene siden, og arbeidsinnvandring på den andre. Det ble også vektlagt at det ville gi en uheldig signaleffekt dersom asylsøkere som klarer å skaffe seg jobb får bli i landet, mens asylsøkere med samme bakgrunn som ikke har jobb må ut.
Denne innstramningen har ført til at færre personer søker om asyl for å få arbeidstillatelse i Norge og flere asylsøkere innretter seg etter utlendingsmyndighetenes avgjørelser.
Når det gjelder søknad om familiegjenforening, er det egne regler knyttet til det. Det er også egne regler knyttet til hvorvidt det skal godtas at en slik søknad fremmes fra Norge. Årsaken er den samme som over, å verne asylinstituttet.
Det er altså en egen hjemmel i utlendingsforskriften som skal sikre at asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknaden ikke skal søke opphold på nytt grunnlag. Det tror vi er det beste, både for asylinstituttet og behovet for en regulert arbeidsinnvandring til Norge. Men det fins et unntak i regelverket, blant annet heter det at hvis sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan tillatelse likevel søkes fra riket.
Vedkommende avisen refererer til har søkt familiegjenforening. Denne saken ligger til behandling i UDI, og vi kan derfor ikke vi kommentere den konkrete saken. Det eneste vi kan si er at saken vil bli behandlet etter gjeldende regleverk.

Morten Hansen, fungerende avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI)