I 1966 fikk han avtale med en nabo på Seimsfoss om tomt for nybygg
(Der Schat Harding ligger i dag). Vegkontoret i Hordaland gav ikke avkjøringsløyve. Han fikk på samme tid tilbud om å kjøpe det nedlagte skipsverftet på Tittelsnes. På sine turer til Tittelsnes for å møte lensmann Fjærtoft gikk turene over Utåker -Skånevik. Sverre Jespersen var D/S ekspeditør i Skånevik og han drev med påvirkning hver gang Anders Hovda passerte fergeleie. Mulighetene i Skånevik var mange !!!.Dette passet bra inn på grunn av avslaget fra vegkontoret, men det å selge alt på Seim og i Omvikdalen og flytte hele greien til Skånevik var ganske drastisk.
På samme tid hadde det startet et arbeid internt i Skånevik. Hva med skolens fremtid?? Alternative arbeidsplasser??
Nyttårsaften 1966 satt Johannes Winterthun og Bernhard Vannes på Skånevik Kraftlags kontor og diskuterte «hva gjør vi nu?» Det ble produsert plakat som kom opp på veggen til «Kikken» for å få start på noe.
Etterpå gikk turen til Henry Taralsøy og Sverre Jespersen. Dette ble den harde kjerne i tiltaksarbeidet videre.
Gruppen besøkte flere alternative bedrifter og etter hvert ble det kontakt med 2 personer fra Halsnøy som hadde etablert seg i Vindafjord (Tofte/Særstein) Dette var personer Johannes Winterthun var kjente med fra sin tid på Halsnøy. Dette utviklet seg til Delta Plast a.s med Tofte/Særstein/Winterthun som eiere. Ragnar Knudsen Trevare flytte i 1967 til nytt industribygg . Det gamle anlegget ved sjøen kjøpte Winterthun og planene var å starte plastproduksjon ved anlegget.
I mellomtiden hadde Winterthan/Taralsøy/Jespersen vært på 2 turer til Anders Hovda i Omvikdalen/Seimsfoss for å påvirke Hovda til å flytte til Skånevik. Han var særdeles mottagelig for påvirkningen etter avslaget fra vegkontoret. Synfaring til Skånevik kom raskt. I mellomtiden hadde det vært avholdt bygdemøte på hotellet der flertallet på møtet gikk inn for å etablere Industribygg a.s med den fremtidige Delta Plast a.s som leietaker. Winterthun solgte den gamle trevarefabrikken videre til Hovda og etter hvert datt brikkene på plass.
Ved flyttingen fra Seimsfoss til Skånevik måtte vi ha en plass å bo (nov.1968). Løsninger ble loftsleilighet i gamleskolen og på Åsheim. Byggmester Hans Vannes ordnet ombygging av lokaler i fabrikken til leilighet.
Peder Åsheim, medlem av bygningsrådet, fikk på plass mulighet for bygsling på prestegarden og etter hvert fikk familiemedlemmene bygget egne hjem.
Hele prosessen var et «privat tiltak» der vi som innflyttere med familier møtte en særdeles positiv holdning. Kommuneingeniør Midttun gjorde også en fantastisk jobb. Her var ikke mye byråkrati. Dengang Skånevik Sparebank med Rolf Ness som banksjef var også en viktig medspiller i alle år.
Fra 1958 til 1968 da vi flyttet til Skånevik, drev vi under navnet Seimsfoss Mekaniske Verkstad med Anders Hovda som eier.
Etter etableringen i Skånevik ble navnet Sunnhordland Mek.Verksted og fra 1976 som a.s med Gudvin og Paul Hovda som medeiere.
Ved Anders Hovda’s bortgang i 1980 ble Gudvin og Paul eneeiere (50/50%) I 1982 kom vår utmerkede tekniske leder Otto Alfarnes med på eiersiden(8%).
Status pr. 2006 er at SMV har ca. 60 medarbeidere i Skånevik og er en stor kunde hos andre selskap i distriktet. En stor del av våre produkt eksporteres over hele verden. Hovedeierne av SMV er Paul Hovda med sønnene Anders og Lars Hovda. Dette er et godt eksempel på hvordan «noen snakket samen» og var enig om å gjøre noe felles. Vi takker aktørene.
Paul Hovda
Skånevik