Kontantstøtten på skraphaugen

Kontantstøtten har blitt en bremsekloss for foreldrene. De fleste mødre og fedre ønsker heller barnehageplass […]

Kontantstøtten har blitt en bremsekloss for foreldrene. De fleste mødre og fedre ønsker heller barnehageplass en kontantstøtte til ungen sin. Etter at vi nå i løpet av noen år har hatt en rekordstor utbygging av barnehageplasser, velger nesten alle foreldre barnehageplass til barna sine. De vet at barnehagen er et godt, pedagogisk tilbud og en mangfoldig, sosial lekeplass. Dessverre har mange foreldre ikke kunnet velge barnehageplass fordi det har manglet plasser, men med vår rekordsatsing på barnehageutbygging, får stadig flere frihet til å velge som de vil. De som ikke er så heldige, må sende barna til dagmammaer, slektninger eller venner i påvente av en barnehageplass. Særlig gjelder det de som bor i Oslo, Bergen, Stavanger, Bærum og Sandnes.
Kontantstøtten er også en bremsekloss for likestillingen. Kun fire prosent av mødre og ingen fedre jobber mindre selv om de mottar kontantstøtte, viser en undersøkelse fra Norges forskningsråd. Jeg mener vi derfor kan trekke to klare konklusjoner: Kontantstøtten gir ikke mer tid mellom foreldre og barn, slik det ble hevdet da den ble innført. Og kontantstøtten gjør dermed kvinner i større grad enn menn til tapere på arbeidsmarkedet. Ordningen bidrar altså til å opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor tar seg av barn og hjem, mens far jobber for å forsørge familien. Dette hindrer økt likestilling.
Kontantstøtten er sågar en bremsekloss for integreringen. Av de som fortsatt velger kontantstøtte, er det stadig flere barn med ikke-vestlig bakgrunn, mens stadig færre i befolkningen for øvrig benytter seg av pengeoverføringen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Dermed går mange innvandrerbarn glipp av språklig og sosial integrering. I tillegg holdes mødrene utenfor arbeidslivet, som er den viktigste arenaen for integrering av voksne.
Høyresiden i norsk politikk snakker fortsatt varmt om kontantstøtten. Jeg ser at KrF sågar mener den bør styrkes ytterligere. Dette til tross for at flere undersøkelser viser at ordningen fungerer dårlig. Likelønnskommisjonen har imidlertid tatt fakta innover seg og foreslår å skrinlegge kontantstøtten. Det samme gjorde mannspanelet i forrige uke. Enda mer gledelig er det at sentrale senterpartifolk også mener at kontantstøttens dager er talte.
For kontantstøtten gir rett og slett ikke foreldrene særlig mer tid til barna. Og den gir ikke den valgfriheten foreldrene sier de ønsker. Kanskje vi derfor skulle bruke de milliardene som går til kontantstøtte til noe annet? Til utvidet pappapermisjon for eksempel? Tiden er utvilsomt moden for å kvitte seg med kontantstøtten. Jeg foreslår at vi sender den på skraphaugen så fort som mulig.

Av stortingsrepresentant Espen Granberg Johnsen (Ap)