Landets største gruppearbeid

Gjønnes-utvalget har presentert tre ulike modeller for framtidas kirke i Norge. Et mindretall ønsker full […]

Gjønnes-utvalget har presentert tre ulike modeller for framtidas kirke i Norge. Et mindretall ønsker full splittelse mellom stat og kirke, et annet mindretall ønsker å beholde dagens statskirkeordning med visse tillempinger. Flertallet i utvalget ønsker skille mellom stat og kirke, men de vil ha ei såkalt lovforankret folkekirke. Fra flertallets side framstilles flertallsforslaget som uproblematisk, og forskjellen mellom dagens ordning og flertallsforslaget bagatelliseres. Jeg vil spesielt peke på tre momenter som gjør at jeg frykter for folkekirkas framtid ved en slik modell.
Ved å oppheve gjeldende grunnlovsbestemmelser slik flertallsforslaget går inn for, vil ikke Kongen i kirkelig statsråd lenger være Den norske kirkes øverste instans. Det betyr i praksis at kirka sjøl er suveren i både lærespørsmål og utnevning av biskoper. Senterpartiet mener dagens ordning er viktig for å sikre et mangfold i bispekollegiet og derigjennom speile den mangfoldige folkekirka. Vi er bekymra for at den eventuelle nyordningen kan gi oss ei smalere og mer konservativ kirke. Det kan rett og slett føre til at mange kan føle at de mister «kirka si». Et argument for å skille stat og kirke er også at «kirka skal være herre i eget hus». Noen få – som oftest svært aktive – mener at kirka ikke skal styres av staten. Til det kan det svares at demokratiseringsprosessen innen kirka er i stadig utvikling. Den kan i nødvendig grad videreføres innenfor dagens statskirkeordning.
Senterpartiet vil gå i mot ei ordning der det enkelte medlem skal avkreves en form for egenbetaling for å være medlem i Den norske kirke. Utvalget antyder at nivået på en slik medlemskontingent vil måtte være på flere hundre kroner i året per medlem. Det vil være svært uheldig dersom privat økonomi skal være utslagsgivende for om folk velger å være medlem av Den norske kirke i framtida. Forslaget om medlemskontingent bryter med et viktig prinsipp i kirka. Hva med dem som føler at de ikke har mulighet til å betale medlemskontingent? En slik ordning vil heller ikke imøtekomme det behov Kirka har for økte rammer og den forutsigbarhet som er nødvendig og som Kirka sjøl har etterspurt.
Fra Gjønnes-utredningen i kapittelet om finansiering av lovforankret kirke skriver flertallet:

«Flertallet anbefaler at offentlige bevilgninger står for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader og kommunale tilskudd som dekker bygging, forvaltning, vedlikehold og drift av kirkebygg. Dette kombineres med et medlemsbidrag som skal dekke menighetens øvrige virksomhet.»

Kirka sliter allerede økonomisk for å opprettholde aktiviteten og tilbudet i mange menigheter Det kan derfor virke besnærende for kommunene at flertallet foreslår at staten skal dekke alle lønnsutgifter. Men når har kommunene følt at de har fått nok penger fra staten? Kommunen skal fremdeles ha ansvar for drift, vedlikehold av kirkebygninger. Det er også flertall for at kommunene skal ha ansvaret for gravferdsforvaltningen. Dessuten er det altså tenkt at medlemskontingenten skal dekke det lokale menighetsliv som barne- og konfirmasjonsarbeid, diakoni osv. Dette vil medføre at kirkesamfunn med små ressurser vil gi et dårligere tilbud enn større menigheter. Et skille mellom stat og kirke vil svekke Den norske kirkes mulighet til å gi et likeverdig tilbud i alle deler av landet.
Ei lovforankret folkekirke er noe annet enn den kirken vi kjenner i dag. Vi frykter dette er ei smalere kirke som ekskluderer mange som har et godt forhold til dagens folkekirke , og som ønsker å tilhøre ei kirke hvor verken lommebok eller grad av tru/tvil skal være bestemmende. Det oppnår vi best med dagens ordning.

Inger S. Enger,
Senterpartiet