Grunnlaget for tiltalen var at de to skal ha bundet en kjetting stramt rundt kattens hals før de brant værhårene av den med lighter. Deretter sparket og hoppet de på kattens hode slik at det ene øyet ble presset ut av hodet. Til slutt tråkket de på kattens hode slik at den døde. Drap på andres katter skal etter Dyrevernlovens § 31 straffes sådan:
«Bryt nokon med vilje eller i aktløyse føresegn gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot eller fengsel i opptil 1 år. Er brotet grovt, kan straffa vera bot eller fengsel i opptil 3 år.»
Det er uforståelig at ikke Dyrevernlovens §31 i sin helhet ble anvendt i denne saken, men at kun dyrevernlovens § 8 nr 1 ble anvendt. Dommen kan ikke bli stående og danne presedens for lignende saker. Den må derfor ankes med et bredere og mer relevant lovgrunnlag. En anke er også viktig i forholdt til at vold mot dyr ofte er forløperen til vold mot mennesker og er således med på å øke volden i samfunnet generelt. Etterforskning og reaksjoner for vold mot dyr er derfor et forebyggende tiltak mot vold generelt.
Streng straff virker individualpreventivt slik at den som foretar lovbrudd ikke ønsker å gjenta den straffbare handlingen. Eller den som tenker på å gjøre lovbrudd må få tilsvarende motforestillinger mot å utføre forbrytelsen fordi straffen ikke frister. Dessuten må den være allmennpreventiv, og virke som en trussel for samfunnet generelt. En annen årsak til at streng straff bør gis til dyremishandlere er sammenhengen mellom voldsbruk mot dyr og voldsbruk mot mennesker. Amerikanske undersøkelser viser at personer som lett griper til vold overfor mennesker, oftere enn andre har mishandlet dyr ved gjentatte anledninger i barndommen. En undersøkelse viste at blant aggressive kriminelle hadde femti prosent et mønster av alvorlig dyremishandling som en del av sin livshistorie. Til sammenligning hadde bare seks rosent av ikke-kriminelle et tilsvarende mønster.
Dyremishandling og barnemishandling forekommer ofte i de samme familiene. En undersøkelse viser at 88 prosent av barnefamiliene som hadde dyr og mishandlet barna, også mishandlet dyrene. Norsk Huskattforening ber aktor i saken, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, om å anke saken inn for lagmannsretten.
Bodil Eikeset, leder i Norsk Huskattforening