Norges internasjonale rolle utenfor EU

Verden trenger ikke flere bevæpnede stormakter som driver maktkamp på den globale arena, men selvstendige […]

Verden trenger ikke flere bevæpnede stormakter som driver maktkamp på den globale arena, men selvstendige stemmer som kan opptre uavhengig av maktblokkene. Utenfor EU viser Norge at vi som ressurssterk og aktiv smånasjon kan bidra i konfliktløsning og spille en internasjonal brobyggerrolle. Et av de beste eksemplene på dette har vi nylig sett i Sudan, med bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen.
Jan Petersen redegjorde nylig for norsk sikkerhetspolitikk i Stortinget, og synes det er et problem at Gerhard Schrøder har ymtet frampå at EU skal bli mer sentral i forholdet mellom Europa og USA, og det på NATOs bekostning. Jafolket mener, ikke overraskende, at dette er et avgjørende argument for norsk EU-medlemsskap. Og de trekker raske konklusjoner: Saken er foreløpig på idéstadiet hos statsministeren i en av EUs stormakter, men langt fra noen vedtatt politikk for EU. Men ja-siden frykter allerede at Norge og andre NATO-land utenfor EU blir satt på et sidespor. I utenriks- og sikkerhetspolitikken blir vi imidlertid satt på et sidespor hvis vi går inn i EU. EU samordner i økende grad sin utenriks- og sikkerhetspolitikk på en måte som gjør at medlemslandene ikke kan spille en selvstendig internasjonal rolle. Medlemslandene i EU har i stor grad mistet sin internasjonale handlefrihet. Forslaget til EU-grunnlov forsterker dette.
Nei til EU mener det fortsatt skal være norske folkevalgte som skal avgjøre norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det kan de bare gjøre utenfor EU. EU pålegger statene å ruste opp for å imøtekomme behovene til en felles EU-hær. EU-grunnloven fastslår at EU kan ivareta sine interesser overalt i verden, om nødvendig med militære midler og uten å stille krav til FN-mandat. Vi er kritisk til at Norge skal tilslutte seg en slik politikk, uten muligheter til å velge å spille en annen rolle. Vi bør heller ivareta rollen som en aktiv, internasjonal småstat utenfor maktblokkene, og videreføre arbeid og muligheter for fredsmegling og internasjonal brobygging. Det er kanskje den viktigste sikkerhetspolitikken vi kan investere i.

Heming Olaussen,
leder i Nei til EU
og Tine Larsen,
nestleder i Nei til EU