Vi som jobber med personer med demens kjenner og vet hvor lang tid det tar å finne sin plass på et nytt sted. Nå er «våre» beboere blitt trygge og vante i Ølen, og dette har for ganske mange tatt veldig lang tid. Det blir opprivende og vanskelig å måtte flytte til et nytt og ukjent sted enda en gang. De har allerede måttet bruke lang tid for å finne sin plass på Ølen Omsorgssenter.
Hvem vil ha ansvar for nye dager hvor forvirring, hjelpeløshet og sinne kommer fram?
Noen som har opplevd å flytte flere ganger sier ofte: «Får jeg være her? Er jeg trygg her? Passer dere på meg? Slipper jeg å flytte flere ganger?» Svaret vi har gitt i alle år er at: «Ja, her er du trygg, her kan du bo så lenge du vil.»
Dette er eldre mennesker med aldersdemens som er bundet mer til sin fortid enn andre personer. De er som regel ganske spreke når de flytter inn, dagligdagse ting som å gå på butikken, tur i sentrum, gå på kafe i lag med personalet, faller vekk. Det gir økt livskvalitet å kunne komme seg ut på tur i kjente omgivelser og kanskje treffe på familie, naboer eller andre kjente. I Ølen er det og flott utsikt bare ved å se ut av vinduet, dette er og gjenkjennelig og gir rom for samtale om kjente og kjære ting. Her på Omsorgssenteret i Ølen treffer de og andre kjente beboere fra samme hjembygd.
Nettverket rundt pasientene blir og vesentlig mindre, da pårørende ikke har anledning til å komme så ofte på besøk. Mye av dette blir helt kuttet ut når de må flytte til Vindafjordtunet og ofte bare har utsikt til nabohuset som er en annen del av tunet.
Det må være feil å flytte de mest spreke og de mest sårbare personene til Vats, som virkelig kan ha nytte av det å være i et sentrum med mulighet til å komme seg ut. Vil det ikke være mer naturlig å ha rehabilitering i Vats? Personer som er på opptrening «tåler» å være i Vats de ukene opptreningen varer, når de har mulighet til å komme seg hjem igjen i løpet av kort tid.
Omsorgsboligene i Vats er større og det er bedre plass/passasje for rullestol/heil, når du skal forflytte deg fra stue/soverom og inn på badet. Ølen har små bad/rom og nesten ikke snuplass engang for heis/rullestol. Snakk om god plass for rehabilitering og opptrening!
Vårt store håp er at de økonomiske grunnene ikke går foran det menneskelige i oss, at det lille vi tilbyr disse personene med aldersdemens veier tyngre enn de pengene den nye kommunen eventuelt kan spare ved en overflytting. Bakgrunnen for dette ønsket er ansvaret vi har for å beskytte våre pasienter først og fremst og deretter vår arbeidsplass som gir oss god motivasjon og mye glede. Et godt arbeidsmiljø som vi har, øker kvaliteten på pleien som igjen gjør at både beboere og personalet trives så godt sammen. Tilbakemeldinger fra pårørende bekrefter dette. Det er ingen av oss i personalet som har lyst å flytte til Vindafjordtunet, og dette gode arbeidsmiljøet som vi har bygget opp her i Ølen over flere år, er også en av grunnene.
Våre beboere kan ikke selv ivareta sine interesser, derfor vil vi med dette brev komme med et ønske for resten av deres liv, nemlig at de får bo på samme plass og slipper å flytte mer.
Ølen Omsorgssenter
25. mai 2005
Hilsen personalet ved
stimuleringsavdelingen