Politisk blåbærtur i strømsaken 

Jo, der er momenter i innlegget der som jeg er enig i, herunder blant annet manglende årsak til at vedovner ikke kommer under tilskuddsordningen.
Men jeg må dra på smilebåndet når jeg leser innlegget under ett, og tenker de tanker at det er jo ikke så lenge siden Børge Brende satt i posisjon, var medlem av en regjering, og var delaktig i prosessen både som medlem av partiet Høyre og ministerpost.
Det er tydeligvis at Børge Brende har skiftet mange politiske bleier siden den gang, siden han elegant glemmer fortiden.
 Vi går mot en strømkrise som kanskje ikke har sett lignende til tidligere, og viser vår sårbarhet. Stoltenberg og hans regjering er nødt til å ta ansvar, der er saken grei. Men jeg mener at alle partier på Stortinget må ta inn over seg at de alle er skyld i dette som kommer.
På en eller annen måte, i mer eller mindre grad har de vært skyldig i at den fase vi er inne i.
 Hvor er viljen til å trimme eldre kraftverk til å yte mer, i form at ny teknologi og byggningsmessige forandringer?.
Hvor er viljen til å satse på alternative energikilder?.(jeg ser bort ifra gasskraftverk saken).
Hvorfor reduserte man midlene til ENØK tiltak?. (var det ikke Bondevik regjeringen som reduserte ENØK midlene?).
Og hvor er logikken i å innføre den skatteregelen som tilsier at det for kraftselskapene er det lønnsomt skattemessig å ha minst mulig vann i magasinene i slutten av året?.
Og sist og ikke minst hvor er logikken i det å selge seg glugg i hel på strøm sommerstid til Europa, og når den kalde nordiske vinteren kommer, sitter vi her i landet og fryser, på samme tid  som vi må betale skyhøye priser på strømmen?.
Det er feil ideologi å tenke seg den tro at en skal kunne frelse Europa med norsk strøm, når det er den norske befolkningen som sitter igjen med «svarteper».
Skulle gjerne sett reknestykket som tilsier at dagens ordning vill lønne seg for samfunnet og borgere av dette samfunnet.
Jo, da selvsagt ruller pengene inn til de som selger strømmen, og i mange tilfeller er det kanskje kommuner.
Men selv for de kan en lykkerus gi en gedigen bakrus.
Dyr strøm rammer de svakest stilte i samfunnet, med lav inntekt, og så er det dette med de norske arbeidsplassene, enkelte av disse vill komme i faresonen ved dyr strøm.
Er det slik vi vill ha det?.
 Den vinter vi går i møte, kan godt være den vinteren som viser vei til en ny trend til flere vintrer med strømmangel. Manglende vann er en ting, men manglende vilje til å se fortidens feilsteg, å glemme totalt at  Børge Brende selv  en tid også hadde hånden på rattet., må tolkes han ruser seg på klingende mynt, og har tåkesyn på det andre.
                                         
Roy B. Pettersen