Når politikere øker distansen mellom folkevalgte og innbyggerne ved å fjerne fylkeskommunene og konstruere store distriktsregioner, så vil selvsagt resultatet bli mindre demokrati i Norge. Å hevde noe annet er å fare med usannheter. Å hevde at små regioner blir for svake, og at dagens fylker er altfor svake, slik fylkesordførere fra Ap i Buskerud og Vestfold og fylkesrådleder fra Ap i Nordland, Geir Knutson gjør, er naivt. Det er naivt å tro at innbyggerne i Nordland vil få større makt til å løse sine utfordringer på områder som sykehussektoren og innen universitetsutdanning, ved at Nordland blir en del av en region fra Trøndelag til og med Finnmark. Det er naivt å tro at vi i troms vil få mye mer ressurser til å løse våre problemer innen samferdsel, helse, utdanning og fiskeri i en slik storregion. Knutson tror at en slik region vil få mye mer penger å rutte med, mye mer makt, og en mye sterkere demokratisk funksjon enn de tre nordligste fylkene samlet sett har i dag. Han ser ikke at han lurer innbyggerne i Nordland fylke ut i elendigheten med sin politikk. Lederen i Kommunenes Sentralforbund, Halvdan Skard, som aldri har vært demokratiets store forkjemper i norsk politikk, forventer at en sentralstyrt tanke om 7 – 9 regioner skal avløse alle norske fylker. Han forlanger at en slik politikk skal gjennomføres slik det blir skissert i rapporten professor Tor Selstad har laget – selvsagt på oppdrag fra for Kommunenes Sentralforbund.
For det står i Soria Moria – erklæringen, som Senterpartiet jublet fram, hevder Skard. Kommunalminister Åslaug Haga forsøker enda engang å snakke seg ut av fella hun og Senterpartiet har gått i med Soria Moria – erklæringen. Men både hun og velgerne vet at alt Senterpartiet lovde før valget – alt fra veisatsing, rovdyrpolitikk på bygdenes premisser, og mer makt og demokrati til distrikts-Norge, må glemmes – og det fort. Regjeringssamarbeidet har kostet Senterpartiet all troverdighet. Så mye troverdighet har Senterpartiet mistet i regjeringssamarbeidet, at partiets stortingsrepresentanter nå reiser land og strand og nærmest gråter over sine svik til partifeller i kommuner og fylker.
Vi i Kystpartiet advarte mot Senterpartiet ved valget. Partiet har lange tradisjoner i upålitelighet. Landbruket og bygdene har alt fått merke dette, og de vil få merke det kraftig de neste årene. Den avviklingen i landbruket vi vil være vitne til de nærmeste årene, er den største siden opptrappingsplanen i 1975. Den veisatsingen partiet lovde, vil utebli.
Kystpolitikken Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovde før valget – vil ende som hånflir i ansiktene på fiskeriminister Helga Pedersen og Senterpartiets Alf Ivar Samuelsen. Den rød – grønne regjeringen er urban, og har utformet en sterk urban politikk som er svært tafatt, maktarrogant og nedlatende overfor kysten og distriktene. Vårt ansvar i Kystpartiet er å peke på dette. Ett eksempel; Hvor mye penger skal det satses på å bygge ut havner og farleder langs kysten til neste år – for å få mer trafikk over fra bil til båt?
Av Roy Waage
leder av Kystpartiet