I 1,5 år har styret lovet ekstraordinær generalforsamling uten at noe har skjedd, og samtidig nekter man sine egne styremedlemmer innsyn i Vassverkets økonomi og regnskap. Etter første halvår av 2005 er regnskap og revisjon fra 2003 (!) enda ikke ferdig. Hva vil man skjule er et gjennomgående spørsmål. Når et styremedlem ber om innsikt i hva som skjer, får vedkommende beskjed fra Tveit Regnskap at alt må skje gjennom formann Geir Olsen. Når formannen da på første styremøte i 2003 ved siden av å påta seg vervet som formann, også påtar seg styreverv som kasserer og sekretær samtidig, da er dette en parodi på et styre.
Er man enig i denne måten å styre på i Skånevik?
Der er både lese – og skriveføre blant abonnentene i Vassverket og Etne kommune, og lensmann, kommunestyredeltakere og nær sagt prest er alle abonnenter i Vassverket. Skal en sitte rolig og se på van(d)styret? Skånevik får det styret og den formannen de velger. Men har vi ikke alle et ansvar for at bygda igjen blir kjent på Haugalandet som et pent og rolig sted?
Det er i år 6 år siden Lagmannsretten fastsatte at Milje gård skal ha en godtgjørelse på kr. 30.000 pr. år for leie av 2 demninger og rettigheter. Alle fakta vedrørende andre grunneiere og at renseanlegg skulle flyttes over på andre siden av elva samt ny rørgate, var med i rettens vurderinger. Selv en førsteklassing vil forstå at det er samme rettigheter som gjelder for vannet i Miljeelva, enten renseanlegget ligger på høyre eller venstre side.
Da avtalen om grunnavståelse og klausulering av areal for ny hovedledning ble laget, forandret styret og deres advokat på nummer-rekkefølgen i avtalen uten at det ble gjort oppmerksom på dette til eierne av Milje Gard og deres advokat. De hevdet da at ved denne forandring hadde de fått eierne av Milje Gard til å skrive under på at de i stedet for kr. 30.000 i årlig godtgjørsel skulle få en engangserstatting på kr. 10.000 (titusen) til tross for den tidligere dommen i Lagmannsretten i 1999. Tingretten i 2004 kalte dette en ”skrivefeil” og Vassverket tapte saken. Tingretten pådømte Vassverket omkostninger for begge parter på ca. kr. 180.000.
Vassverkets styre kjører igjen samme sak i Lagmannsretten 21/6-2005, men det er tvilsomt om Lagmannsretten vil komme til en annen konklusjon enn Tingretten. Det gjenstår å se om Skåneviks befolkning fortsetter å sitte rolig å se på styrets misbruk av deres penger. De totale saksomkostningene kommer dermed oppi kr. 400.000 – 500.000. Dette veltes direkte over på hver enkelt abonnent med ca. kr. 1000.
Er dette en fornuftig måte å bruke pengene?
Magne Olseth
Skånevik