Bygdedyr i Skånevik?

Selv blei jeg og min familie godt mottatt av enkelte personer i bygda, ikke minst fra deg og Liv, Hans Olav. Men du skal og vite at bygdedyret hadde vært svært aktivt lenge før jeg overtok rektorkontoret på Skånevik skole. Bygdedyret hadde allerede hvisket i krokene om at den nye rektoren hadde fått sparken fra en jobb i Haugesund. Jeg hadde for lengst glemt og lagt til side disse uforståelige og sårende løgnene som neste fikk oss til å reise fra bygda etter det første året her.
Imidlertid kom disse gamle, triste opplevelsene fram for fullt da jeg begynte å arbeide for at Kristen Millie skulle få gården tilbake. De sjikanerende ryktene og flagrende usannhetene som bygdedyret i løpet av denne prosessen presterte å spre i bygda kan ikke betegnes som annet enn ondsinnet og løgnaktig.
Olav Sævareid fikk sin andel i fullt monn.
«Han sørget for å få Kristen i hus, og nå stenges den gamle mannen inne», kunne bygdedyret berette til dem som ønsket å låne øret til den type snakk.
Sannheten, som bygdedyret sannsynligvis ikke vil akseptere, er at omsorgsenteret i Skånevik tok initiativ til å få Kristen ut i egen leilighet. (Skriftlig bekreftet av administrasjonen og vedlagt dokument i tingretten angående saken om Kristens eiendomsskjøte)
Det eneste som da var tilgjengelig på markedet, og som Kristen selv ønsket å flytte inn i, var en sokkelleilighet som Sævareid var i ferd med å innrede, egentlig- tiltenkt en ungdom som hadde behov for bolig. Kristen blei prioritert, etter sterkt ønske fra omsorgsenteret. Sa bygdedyret noe om hvor mange andre som ville tatt imot Kristen i eget hus? – Neppe!
Kristen låste selv inngangsdøra si fordi han ikke ønsket besøk av enkelte personer som han ikke hadde sett på årevis, men som plutselig fikk det ekstra travelt med å besøke ham for «å gi gode», men uønskede råd om hans personlige disposisjoner, livsførsel og boligforhold.
De som ønsker å bli opplyste om realitetene i denne saken kan selv lese dommen fra Sunnhordland Tingrett. Men bygdedyret er neppe interessert i å få dokumentert i hvor stor grad det har spredd falske rykter, og gitt dem et skinn av sannhet. (Til opplysning: Dommen er rettskraftig, den blir ikke anket).
Selv opplevde jeg og Olav Sævareid så mye dritt, insinuerende brev, dulgte kommentarer og slibrige telefonhenvendelser at det kun var min medfødte stahet og omtanke for Kristen som fikk meg til å stå løpet fullt ut.
Jeg forstår godt Olav Sævareids bitterhet, slik det kom til uttale i Grannars oppslag, og det var nok ikke mangelen på lokale letemannskaper som han utelukkende siktet til. Uttalelsen må også sees på bakgrunn av at en lokal grunneier prøvde å stoppe ham i ettersøkningen på et gitt sted, samt at bygdedyret heller ikke unnslo seg for å spekulere i vanvittige «teorier» knyttet til Kristens forsvinning.
Fantastisk flott for Kristen at han var uskadet.
Også av andre grunner godt at han blei funnet i live. Hadde Kristen ikke blitt funnet, er jeg sikker på at bygdedyret ville fått det ekstra travelt med å grafse i de mest vanvittige teoriene.
Det hører med til historia at Marit, Olavs kone, en halv time før Kristen blei funnet i elvedalen mottok en telefon, hvor en person som ikke ga ordentlig presentasjon av seg bygging, noko Vindafjord dreg god nytte av. Men signala er langt frå positive. No er det sjukeheimsplassar som står i fokus frå sentralt hald. Pengar til skuleopprusting må nok Vindafjord hosta opp sjølv. Og det må skje i løpet av hausten.