Hva vedtok egentlig Stortinget?
Olaf Gjedrem (KrF) er nesten verst: Av det forslaget som ble vedtatt av Stortinget den 14. juni i år (jfr. Ot.prp. nr. 63 og St.prp. nr. 53), framgår det eksplisitt at Statkraft skal omdannes ikke bare til ett, men til flere aksjeselskaper. Det var nettopp denne åpningen for privatisering som var hensikten med lovendringen, og vedtaket gir i samsvar med dette, nå grønt lys for utflagging av norsk vannkraft. Med Gjedrem, som faktisk også var ordfører for saken i Stortinget, skriver i artikkelen nøyaktig det motsatte: «KrF understrekar at Statkraft framleis skal vera heileigd offentleg selskap». For sikkerhets skyld tar han med det samme budskapet i artikkelens overskrift: «Statkraft som før!».
En konkurranseutsatt næring?
Gjedrems begrunnelse for i Stortinget å gå inn for privatisering av Statkraft (og i avisene å benekte det han har vært med på), er at Statkraft angivelig trenger en ny organisasjonsform fordi «det er viktig at vi tar omsyn til at dei (dvs. Statkraft) opererer i ei internasjonal konkurranseutsett næring». Det siste er naturligvis galt: Norsk vannkraft er i dag helt uten konkurranse på verdensmarkedet. Norge har i vannkraften en ressurs og et produkt som er så overlegent alle andre energiformer at vi har ingenting å frykte, verken fra utlandet eller fra andre energiformer. Norsk vannkraft er i realitene så ekstremt konkurransedyktig at også dét nesten kan være litt farlig: Vi har så enorme inntjeningsmuligheter på vannkraften at norske ledere kan falle for fristelsen til å legge et alt for kortsiktig tidsperspektiv på denne evigvarende ressursen.
Statkraft som europeisk aktør?
Også Gunnar Kvassheim (V) er etter mitt syn på tvilsomme veier når han i sin argumentasjon for å selge deler av Statkraft til EU, amerikanske pensjonsfond og/eller russiske oljemilliardærer, skriver: «Dette handler ikke bare om eiendomsretten til norsk kraftproduksjon, men i høy grad også om Statkraft på egen kjøl skal gå inn på eiersiden i eksempelvis tyske energiselskaper». Altså: Dersom Statkraft skal investere i tysk industri, så må jo tyskerne (og andre) i anstendighetens navn kunne få kjøpe seg opp i Statkraft! Men hva i all verden har Statkraft å gjøre på eiersiden i europeiske energiselskaper? Svaret på dét spørsmålet vil de egentlige eierne av Norges vannkraftformue, hele det norske folk, ha stor interesse av å få fra Venstre og KrF, helst før stortingsvalget neste år.
Hjemfallsretten neste
Neste runde i kampen om det norske arvesølvet kommer til høsten. Da skal Stortinget behandle også endringer i Konsesjonsloven der regjeringen tar sikte på å svekke eller å avskaffe den ordningen som i 100 år har vært kjernen i norsk vannkraftpolitikk, nemlig hjemfallsretten.
Odd Handegård