Det er nok ikke likt for alle. Noen får så og si alt til, mens andre blir frarøvet all rett til å se sine kjære små. Har det noe med hvorledes vi ser ut? Jeg bare spør. Det er ikke sånn kjære barnevernet i Etne, at fordi om en har noen kilo for mye, så er en en dårlig mormor. Langt derifra.
Det kan ikke være mulig at en person som bor i Etne blir nektet samvær med sitt lille barnebarn i to timer (utenom besøkstiden) for å feire sin 60-årsdag. Den samme personen har fått tillatelse fra barnevernet en annen plass i Norge til å ha et barnebarn, som også er i fosterhjem, fra fredag til lørdag. Da skurrer det i mine ører at barnevernet i Etne nekter denne person samvær med sitt andre barnebarn, i bare to timer. Jeg trodde jeg hørte feil, men det er tilfelle. Barnevernet har bestemt at det er til barnets beste.
Men der tar dere grundig feil. Det er bare det at dere har bestemt at dere skal ha rett, for dere vet og slik blir det. Er det noe de i barnevernet er opplært til, så er det å si at; vi vet, vi kan dette og det er til barnets beste. Men nå må dere her i Etne barnevern se på hva som er best for barna. I denne saken er det utvilsomt: La barnet være med mormor i to timer å feire bursdagen hennes.
Er dette en slags måte å få makt på. Feil. Det er en måte å få forakt, bli dårlig likt og veldig upopulær.
Jeg håper aldri at dere i barnevernet i Etne opplever det som denne mormoren må oppleve. Det vet jeg ikke om dere hadde taklet. Dette er en oppførsel som vi ikke kan sitte på sidelinjen å se på. Dårlig reklame for barnevernet i Etne.
Se på denne saken en gang til, for dere vet hva jeg sikter til, vet vi ikke vel?
«Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv», sitat Arnulf Øverland.
Marta Eikemo Sund, Etne