Om fuglenedslaktingen strides det derimot ikke. 100-150 millioner fugler, de fleste friske, er så langt destruerte ved å bli brent eller begravd levende. Om denne masseslakten er nødvendig, eller om man har rett til å behandle levende individer som om de var søppel, er tydeligvis ikke av interesse for den offentlige debatt.
Fuglene er blitt syndebukker for en industri som fabrikkerer dyresykdommer. Store konsentrasjoner av husdyr og den globale handelen med levende dyr og dyreprodukter har skapt ideelle forhold for oppblomstring og spredning av virus. Man nekter å se årsaken til fugleepidemien, som finnes i våre egne systemer, men leter etter stadig flere fugler å drepe. Også villfuglene har fått lide, til tross for at virus ikke overlever i naturen. De samme irrasjonelle handlingene utspilte seg under sars-epidemien i Asia, da folk gikk til desperat nedslakting av katter, i stedet for å stenge de grusomme dyremarkedene som forårsaket sykdommen.
Hvordan kan vi la fuglene betale en så dyr pris for våre egne feilgrep? Er vi like forblindet som middelalderens samtid var overfor brenningen av uskyldige mennesker? Dyrene har i årtusener blitt misbrukt på det mest hensynsløse, et misbruk som har nådd sitt klimaks i vår tid. Nå setter kanskje naturen en grense.
NOAH – for dyrs rettigheter
Jenny Berg-Rolness