Jeg vokste opp da kjerringa i gaten enda brydde seg om vi gjorde noe galt. Da barn klatret i steinrøysa og vi lekte i gaten. Vi pakket ball, hoppet strikk og lekte cowboy og indianer i skogen. Klokka var mamma som ropte oss inn til middag eller sengetid. Barn var sammen ute og i frilek.
I dag har barna for det meste forsvunnet fra gatebilde, vi har en mer organisert hverdag. Hvor vi kommer sent hjem for så å gå på aktiviteter. Vi har også fått en mye mer kostbar fritid. Organisert kultur og idrett koster. Og det gir også et merkbart klasseskille. Noe som Rødt ikke ønsker. Alle barn skal ha rett på like muligheter i et land som Norge. Noe vi vet i dag er langt fra sannheten.
I dag har vi et samfunn hvor kostnader på bolig, bil og avgifter gjør at vi må jobbe fulltid for å få økonomien til å gå rundt. Og man bør være to som jobber fulltid.
Fritidsaktiviteter som våre barn er med på tar så mye av vår tid at vi knapt har tid til egenpleie. Både voksne og barn lider under tidspress og samfunnskrav på hva man bør og skal være med på. Å ha ett barn, maks to, er ofte det man tenker er forsvarlig når man ser på tid og økonomi. Det er ikke bare å føde et barn – det skal sees, følges opp og ha en fremtid.
Skolen er også under stadig press. Barn og lærere sliter under stadig nye lærerplaner, og krav til hvilken skole som er best på matte og norsk. Vi har ikke lengre tid til å se mangfoldet fordi alle skal inn i den samme firkantete boksen – enten man er en drømmer, en kreativ sjel eller en tenker. Vi skal alle nå de samme faglige målene, og vi kutter i det meste: omsorg, pleiepenger, trygdeordninger.
I alt dette ønsker Erna at vi skal produsere flere barn. Selv har hun to, og en mann som styrer hjemme. For selv har hun ikke tid. Hvor mye tid hun har til sine barn vet hun best selv, men jeg kan tenke meg det er lite.
Men Erna vil vi skal produsere tre stykker, så flott!
Hun lurer på hvorfor man ikke kan få barn mens man studerer. Det er jo ypperlig for der er det så mange gode ordninger man kan få. Stipender og andre ytelser. Men skulle man ikke klare å fullføre studiene på normert tid, har man bestemt at stipendet – som var et lokkemiddel da blir redusert. Tiden til skole og studier og våkenetter er et tema hun ikke tenker på. Og ikke alle har en partner til å hjelpe seg.
Erna og Høyre ønsker mye: helsepersonell trengs i bøtter og spann. Vi trenger politi og vi trenger masse arbeidskraft. Men vi trenger ikke de over 50 år, og snart heller ikke de som har fylt 40 år som har yrkeserfaring – Vi trenger ikke faste stillinger eller fast inntekt. Vi trenger ikke banker som vil gi oss lån til bolig og bil.
Men hun klør seg i hode, Erna, og hytter med fingeren og sier snart må alle jobbe 50 timers uker om dere ikke skjerper dere.
Men Høyre og Erna – hvor er de 100% faste stillingene? Hvor er jobbene dere vil vi skal ta? For vi kan ikke leve på luft og venteboller fordi du vil vi skal være parat når noen ringer og sier at vi kan få jobbe noen timer i dag.
Erna og Høyre: jeg har født 5 barn så jeg har bidratt til arbeidskraften din. Men har du i planen din tenkt at ikke alle barn fødes som arbeidsmaskiner? Noen har skavanker og lidelser som krever mer av samfunnet enn du vil gi oss. Så hva da med dem? Hva når jeg må ha fri for å pleie mitt multifunksjonshemmede eller døende barn? For jeg vet at du reduserer i støtten til de svakeste i dette samfunnet. Både trygdeordninger og pleiepenger. Eller håper du at de ikke kommer til verden lengre, for du ønsker et samfunn bestående av arbeidsmaur som bare adlyder når du sier hopp?
Erna, jeg håper ikke at det fødes flere barn enn i dag, men jeg håper at vi kan ta vare på de barna vi allerede har i verden i dag. De er der over hele kloden og de trenger mat, klær, omsorg og varme. Vi kan åpne hjemmene våre for verdens barn, og vi kan da få den arbeidskraften du etterspør. Og forhåpentligvis kan vi få et varmere samfunn som vi trenger mer enn at norske kvinner skal føde flere barn enn de ønsker
Vigdis Madssen
kontaktperson for Rødt Etne
Har du tankar du ønskjer å dele på lesarbrevplass i Grannar? Send e-post til redaksjon@grannar.no