I innlegget blir det etterlyst ein konsekvensanalyse i forslaget om å legga ned Ølen omsorgssenter.
Foto: Jan Martin Grindheim
I innlegget blir det etterlyst ein konsekvensanalyse i forslaget om å legga ned Ølen omsorgssenter. Foto: Jan Martin Grindheim

Vurdering av innsparingsforslagene til rådmannen

Vindafjord-rådmannen sitt forslag til innsparinger er underlig lesning. Forslagene til tiltak innen helse- og omsorg, har ingen sammenheng og der foreligger ingen estimat om reell innsparing.

Det er verd å merke seg, at forslagene innen helse- og omsorg er få (kun 3). Finner rådmannen virkelig ingen andre tiltak som kan gi innsparing?

Hovedankepunktet mot forslagene, er at det legges opp til omfattende endringer i organiseringen av sektoren, uten at dette er del av en helhetlig plan for pleie og omsorg. En plan med mer inngående konsekvensanalyser enn de meget begrensede, som gis i rådmannens forslag.

Det positive i rådmannens redegjørelse, er at sykefraværet er på vei ned. Dette har i pressen blitt omtalt som hovedårsaken til budsjettoverskridelsene. Det er bra at det nå settes bom for bruken av dyre vikarbyrå.

Dette burde derfor innebære at man kan forvente at helse- og omsorgssektoren i tiden fremover, går mer i balanse med vedtatt budsjett.

Rådmannens forslag innen helse- og omsorg er som følger:

1. Slutte med matombringing til syke hjemmeboende:

Her foreligger ikke et estimat om reel innsparing. I den meget begrensede konsekvensanalyse som blir gjort, skriver rådmannen:

«kan medføre at fleire vil ha behov for institusjonsplass, men det er vanskelig å seie noko nærare om kor sannsynleg dette er, og kva omfanget av dette eventuelt blir. Det er og sannsynleg at det kan bli eit auka behov i heimetenesten ved å avslutte dette tilbodet»

Dvs. man risikerer økte kostnader ved å legge ned dette tilbudet.

2. Stenge dagsentra eldre:

Her foreligger heller ikke et estimat av reell innsparing. I konsekvensanalysen skriver rådmannen: «Ved å ta bort tilbodet kan det medføre at fleire heimebuande får behov for ein plass på omsorgssentra. Det er òg sannsynleg at det kan bli eit auka behov i heimetenesten ved å avslutte dette tilbodet»

Dvs. også med dette forslaget risikerer man økte kostnader.

Dagsentra og matombringing regnes som noen av de mest kostnadseffektive tiltakene innen helse og omsorg ved å redusere behovet for hjemmesykepleie og redusere presset på institusjonsplasser. Så reelt sett vil kommunen her få økte kostnader.

3. Nedlegging Ølen omsorgssenter:

Rådmannen har øyensynlig ikke gjort noen konsekvensanalyse av dette forslaget. Og begrunnelsen er heller ikke så overbevisende. Begrunnelsen består av en setning:

«Rådmannen ser at ein vil kunne få ei meir effektiv drift av Pleie- og omsorgstenesta ved å samle alle plassane på eit senter.»

«Ved Vindafjordtunet er det i dag ein del omsorgsbustadar knytt til senteret, og desse kan forholdsvis enkelt omgjerast til pleie og omsorgsplassar, men skal ein kunne oppretthalde 88 institusjonsplassar som i dag, må ein og vurdere å nytte dobbeltrom i ein overgangsfase».

Der foreligger intet estimat over kostnader ved flytting, investeringskostnader eller innsparingspotensial av dette forslaget.

Hovedparten av kommunens utgifter vil fremdeles være lønnsutgifter. Planlegger rådmannen å redusere grunnbemanningen ytterligere? Planlegger man å bygge ned fra sykehjemstandard på tjenestene? Er det det som ligger i forslaget? Hvor mange år ser man for seg bruk av dobbeltrom?

Reelt sett legger man opp til et tjenestenivå, som ligger år tilbake i tid (dobbeltrom). Dvs. man legger opp til et forringet tjenestetilbud i kommunen.

Man må ikke vedta en slik radikal endring av pleie- og omsorgstjenestene i Vindafjord, uten å ha en plan for hvordan denne skal organiseres. Dvs. man må få utarbeidet og vedta en omfattende pleie- og omsorgsplan før man gjør slike drastiske grep.

Rådmannen uttaler om fremtidig behov for sykehjemsplasser i Grannar følgende: «Vi vil ha bruk for 20 fleire plassar i 2030 enn vi har i dag. Det kan difor bli aktuelt å byggje ut med fleire plassar i Vats». Kostanden med dette blir ikke nevnt. Driftskostnadene blir heller ikke stipulert.

Alternativet til dette, må jo være å beholde Ølen omsorgssenter som i dag, og heller bygge ut aktuelle omsorgsboliger i Vats når man må øke opp med ytterligere 20 plasser.

Nok engang: Der er behov for en langsiktig plan for pleie- og omsorgssektoren i Vindafjord. Ut fra denne kan man ta nødvendige grep for å få en optimalisert helse- og omsorgstjenesten.

Andre konsekvenser: Rådmannens forslag om nedlegging av Ølen omsorgssenter innebærer i realiteten nedlegging av et velfungerende fagmiljø. Jeg har selv tidligere arbeidet som tilsynslege ved omsorgssenteret. Jeg opplevde at pasienter og pårørende ble meget godt ivaretatt av en profesjonell stab som hadde arbeidsrutinene på plass. Arbeidsmiljøet virket godt.

Forslaget om å nedlegge Ølen omsorgssenter innebærer økt usikkerhet for de ansatte. Det vil kunne resultere i at personalet søker seg vekk, samt kan drive sykefraværet i været.

Man kan oppsummere rådmannens tre ovenstående forslag slik:

Forslagene er løse. Der er ingen direkte estimat av innsparing. Der foreligger ikke en skikkelig konsekvensanalyse. Når det gjelder forslaget om nedleggelse av Ølen omsorgssenter, foreligger her ingen begrunnelse, absolutt ingen konsekvensanalyse og heller ikke noe estimat av kostnader/innsparing av forslaget.

Kommunestyret bør vedta at der utarbeides en plan for organiseringen av pleie- og omsorgsområdet. I denne planen vil det være naturlig å utrede organiseringen av sykehjemmene i kommunen. Men man må ikke vedta nedlegging av Ølen omsorgssenter på bakgrunn av rådmannens meget løse forslag.

Knut A. Omdal
Bjoa