Helse- og omsorgsektoren i Vindafjord har i flere år gått med betydelige millionunderskudd. Dette i motsetning til øvrige sektorer i kommunen.

De tiltak som rådmannen skisserer i artikkelen i Grannar 13. juni, vil bare forsterke eksisterende krise.

Sektoren har vært preget av manglende kompetanse innen helse- og omsorg i toppledelsen i kommunen i flere år. Det synes som om sektoren har vært helt uten styring.

Nå når kommunen skal justere driften med titalls millioner, er det ekstra viktig at man har slik kompetanse i toppledelsen. Ellers risikerer man å bygge ned den helhetlige tjenesten som i dag finnes.

Kommunen fikk i 2015 Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO), til å utarbeide: «Analyse og tilrådning for framtidig helse- og omsorg i Vindafjord kommune» (rapporten ligger åpen på nett).

Det er viktig at både administrasjon og kommunepolitikere setter seg inn i denne, når der nå skal spares.

Rapporten påpeker bl.a. følgende:

«Vindafjord kommune må i forbindelse med framtidig innretning organisere seg slik at kommunen sikrer et helhetlig tjenesteforløp»

«Behovet for økt personellkapasitet vil blant annet øke mellom årene 2025 – 2040, som begrunnes med økningen i antall pleietrengende ved at kommunen får en økning i antall personer i aldersgruppen 80 år og eldre.»

Det påpekes at konsekvensene av samhandlingsreformen er at «pasientene som skrives ut fra sykehus har større pleiebehov enn tidligere. Samtidig beslaglegger de flere korttids døgnplasser».

Trenger kartlegging

God ledelse hadde medført at denne rapporten var blitt fulgt opp av en langtidsplan som kommunestyret kunne ha som styringsredskap. Et slikt styringsredskap foreligger øyensynlig ikke.

Det som derimot er skjedd, er at kommunestyret har tillatt administrasjonen å legge ned 10 sykehjemsplasser, uten at kommunestyret fikk fremlagt noen konsekvensanalyse, skissering av korrigerende tiltak – som økning av ressurser i hjemmebaserte tjenester, og heller ikke en analyse over hva denne nedleggelsen ville ha å si i forhold til det økte pleie- og omsorgsbehov som rapporten påpeker vil komme i Vindafjord fra 2025.

Ut fra det som er kommet frem i pressen, er årsaken til de meget store budsjettoverskridelsene et stort sykefravær innen helse og omsorg.

Dert nevnes et prosentvist sykefravær som er tosifret. Innen bedriftshelse taler man om syke mennesker og syke bedrifter. En syk bedrift gjør de ansatte syke, og klarer heller ikke å tilrettelegge forholdene for arbeidstakere som har nedsatt funksjonsevne. Et tosifret sykefravær kan tyde på at en bedrift er «syk». En slik bedrift vil komme i en ond sirkel, med bla. Rekrutteringsproblemer til ledige stillinger.

Det som må gjøres, er at man får kartlagt årsakene til at sykefraværet er så høyt.

Dette kan skyldes både fysiske årsaker eller psykososiale årsaker. Ut fra dette kan man sette inn adekvate tiltak.

For låg grunnbemanning?

Fysiske årsaker kan være betinget i at beboerne på kommunens pleiehjem har et større og tyngre pleiebehov enn tidligere. Dette som en konsekvens av samhandlingsreformen og – sannsynligvis – færre sykehjemsplasser i kommunen.

At dette er tilfellet, understøttes av uttalelsene til kommunestyrerepresentant Gerd Kvamme i Haugesunds avis 01.06.19. Hun sammenlikner enkelte avdelinger som B-sykehus. (dog de eksempler som nevnes, forekommer i alle kommuner, uten at det medfører budsjettoverskridelser på over 20 millioner/år over år).

At beboerne på sykehjemsplassene blir tyngre og dårligere, vil igjen medføre at de tjenestemottagere som er hjemmeboende, også blir sykere og har et høyere pleiebehov. Konsekvensen av dette kan igjen være at man kan forvente et høyere sykefravær hos ansatte i denne tjenesten.

Ut fra dette kan man stille seg spørsmålet om grunnbemanningen er for lav, og at dette kan være årsaken til det høye sykefraværet.

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø gir høyt sykefravær. Her må man se på følgende.

Hva viser helse- og arbeidsmiljøkartleggingen? Når ble denne foretatt sist? Hva fremkommer av avviksmeldingene?   Hva fremkommer av medarbeidersamtalene?

Ut fra dette kan man sette inn egnede tiltak.

Nå som der skal spares må man sørge for at kommunen fortsatt har en helhetlig helse- og omsorgstjeneste. I artikkelen i Grannar 13. juni, fremgår det at rådmannen vil se på å avvikle ikke lovpålagte tiltak som: dagsentra for eldre, dagsentra psykisk helsevern samt matombringing.

Disse tjenestene er noe av de mest kostnadseffektive tiltakene kommunene har for å opprettholde en helhetlig eldreomsorg.

Disse gjør at brukerne kan bo lengre hjemme, og derved reduseres presset på sykehjemsplassene.

Det er bakgrunnen for at dette er grodd frem som tilbud i landets kommuner, uten at dette er lovpålagt.

Mangel på faglig kompetanse

Ovenstående forslag fra rådmannen, demonstrerer til fulle den mangel på faglig kompetanse kommunen har på toppledernivå innen helse- og omsorg. Man må ikke komme dithen at man kutter kostnader, uten å se på konsekvenser.

Derimot – når VESS-samarbeidet havarerte, ble der etter min oppfatning, gjort grep som var administrativt lette, men som økonomisk ikke er gode.

Man må få inn kompetanse på kommunalsjefnivå, som instrueres i å innskjerpe kostnadskontroll, sette i gang egnede tiltak for å få ned sykefraværet, samt reversere kostnadskrevende administrative tiltak.

Og ikke minst må kommunestyret få utarbeidet en plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester i kommunen.

Knut A. Omdal
Bjoa