DEBATT: Senterpartiet og Frp vil byggje ut verna vassdrag. Det kan me ikkje tillate. Me har 390 verna vassdrag i Noreg. Vikedalselva er eitt av desse verna vassdraga.

(Sjå også innlegg av Terje Halleland, Frp under)

Me må ta vare på naturen vår – og dei unike og vakre vassdraga er spesielt viktige. Både fordi dei er viktige friområde for oss menneske, men mest av alt fordi her lever ei rekke trua artar. Livet i og langs elvene er unike økosystem, der insekt, fugl, fisk og pattedyr har sitt livsmiljø. Liva deira er uløyseleg knytt til elva.

Venstre har i årevis kjempa for vern av verdifulle vassdrag. Me sto i kampen for Altaelva på 70-talet og sto bak det første vernevedtaket som kom i 1973. Litt etter litt, har fleire fått augo opp for kor viktig det er å verne vassdrag som er spesielt verdifulle. Her burde det verkeleg ikkje vere rom for omkamp.

Difor er det oppsiktsvekkande at Sp og Frp på Stortinget no prøver seg på akkurat det. I førre veke stemte desse to partia for eit forslag om å gjere om vernevedtak og opne for kraftutbygging i verna vassdrag.

Når Sp og Frp ynskjer å skrote vernevedtak, viser dei nok ein gang at dei ikkje evnar å ta på alvor at me lever i ei tid der dyre- og planteartar døyr ut i eit stort tempo. FNs naturpanel la i 2019 fram ein rapport som viser at menneskeleg aktivitet truar eksistensen til ein million artar. Me har ikkje berre ei klimakrise å løyse, me må også redde naturen vår.

Venstre er for at me skal auke produksjonen av fornybar kraft i Noreg. Men dette må gjerast på ein skånsam måte, utan at me øydelegg verneverdig natur. Regjeringa har no lagt fram ein klimaplan som er eit historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. Me skal gjennomføre den planen utan å byggje ut verna vassdrag. Me skal stanse klimaendringane samstundes som me tek vare på naturen.

Difor slår Venstre ring om dei verna vassdraga og naturen vår. Me har stramma inn på vindkraftpolitikken, slik at me kan ta betre omsyn til naturen. Me vil betre kraftproduksjonen i eksisterande vassdrag som er bygd ut, men ikkje leggje vern til sides. Med Venstre ved makta har fleire vassdrag vorte verna, seinast Øystesevassdraget i 2019. Det er me stolte av.

Venstre har alltid kjempa for å ta vare på naturen. Det skal me halde fram med å gjere, viss du gir oss fortsatt tillit ved stortingsvalet til hausten.

Sveinung Rotevatn
klima- og miljøminister (V)
Kjartan Alexander Lunde
leiar av Rogaland Venstre

Hvor skal kraften komme fra?

DEBATT: Klimadebatten i Norge handler svært mye om elektrifisering. Fase ut bruken av olje og gass og øke bruken av fornybart som kraftkilde.

I Norge har vi vært heldige og hatt nærmest ubegrenset adgang til fornybar vannkraft. Det har ført til at vi har hatt tilgang til mye og billig kraft som igjen har ført til etablering av industri, verdiskapning og arbeidsplasser.

Vi står nå ved et veiskille i mange regioner hvor tilgangen på kraft er begrenset og ventetiden for overføring av ny kraft er lang. På Haugalandet kan vi registrere at elektrifiseringen av Sverdrup gir utfordringer for nye etableringer.

Det beklagelige er at i klimadebatten så er det utelukkende bruk av kraften som er diskusjonen og ikke hvor denne kraften skal komme fra.

Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag for å øke kraftproduksjonen. I budsjettforslaget for 2021 fikk vi gjennomslag for en endret beskatning på vannkraft som vi både håper og tror skal kunne gi økte investeringer og kraftproduksjon.

Nå nylig fremmet vi forslag om å gi våre kraftselskap muligheten til å komme med forslag om utbygginger som kunne gjennomføres med skånsomme naturinngrep i vernede vassdrag. Vi sitter tross alt med en bedre kunnskap og kompetanse om slike utbygginger i dag enn den gang vassdragene ble vernet for over 50 år siden. Dessverre fikk vi liten støtte til et slikt forslag.

Når vi har sett de inngrepene som er blitt gjort i etableringen av vindkraft finner jeg det særdeles merkelig at en ikke en gang ønsker å se hvilke muligheter denne kunne gitt oss.

Vi har i dag overskudd på kraft, men når vi ser planene fremover så ser jeg at dette vanskelig vil la seg gjennomføre uten utbygginger av ny kraft. Lokalsamfunn nærmest sloss om etableringer som skaper verdier og arbeidsplasser, men som utelukkende blir etablert på grunn av tilgangen til kraft.

Jeg har registrert minst tre etableringer av batterifabrikker, datalagring, elektrifisering av transporten og elektrifisering av sokkelen. Jeg har ikke registrert én stemme mot disse etableringene.

Tidligere har vi hatt debatter om etablering av utenlandskabler. Her har stortingsflertallet vært bekymret at økt eksport av kraft vil føre til økte priser i Norge, som igjen kan svekke norsk konkurransekraft.

Er det virkelig slik at en er ikke redd for den samme prisøkningen på kraften om den blir brukt til noe annet enn å bli sendt til utlandet?

En kan mene hva en vil om å elektrifisere norsk sokkel, men tas kraften fra land, vil dette gi en enda større utfordring for fastlandsindustrien i Norge.

Terje Halleland (Frp)
stortingsrepresentant