Vi ser at fler og fler barn sliter med skolevegring og psykiske problemer. Samtidig får fler barn diagnoser.

Læreren i klasserommet har fått en umulig oppgave med å gi alle barn samme undervisning i et klasserom bestående av barn som har alt fra autisme til utagerende adferd. I dette klasserommet skal også barn som ikke har spesielle utfordringer lære.

Når et barn eller en ungdom har en utfordring i hverdagen så trenger de å bli sett, hørt og få trygge rammer slik at de lærer det de kan lære best mulig.

Vi tilbyr disse barna en ufaglært assistent og i verste fall lite og ingen undervisning.

PPT og BUP er inne med råd, ekstratimer og planer for hva som bør gjøres, mens man sitter i ansvarsmøter med lærer og  ledelse.  Selv om planene er mange vet foreldrene ofte at skolen ikke  klarer å gi barnet den hjelpen det trenger.

Det står ikke på skolens vilje eller et intenst ønske om å være der for alle barna men det står på tid, krefter og voksne rundt med nok fagkunnskap.

Noen barn hater skolen fra første dag, det er et fengsel med vegger og dører som ikke åpner seg til den  friheten barnet trenger for å blomstre og lære.

Skolen begynner med sine møter, bekymringer og skjemaer som skal fylles ut, med krav om at barnet må på skolen. Lovverket er klart det er foreldrenes ansvar. I noen tilfeller kommer barnevernet inn å man er i en låst vond sirkel med et barn som intens roper på frihet mens vi voksne tvinger det inn på skolen.

Det som har forundret meg når vi leser om disse sakene, eller snakker med fortvilte og utslitte foreldre, er at hadde det vært du eller meg som hatet jobben så intenst, arbeidsplassen ga oss angst, den sperret all mulighet for at du klarte å gå inn døren til jobben din. Hva hadde skjedd da? Ville vi tvunget deg inn, sendt politiet på deg og truet deg inn? Nei du hadde gått til fastlegen blitt sykmeldt, skiftet yrke eller arbeidsplass eller i verste fall blitt ufør.

For vi tvinger ikke voksne til å stå i en hverdag som ødelegger deg psykisk og fysisk. Men vi tvinger våre barn!

Vi sitter på en kunnskap nå om at dette ikke fungerer, men fremdeles sitter vi og gjør lite eller ingenting for disse barna.

Samtidig som vi heller ikke gir de barna som kan lære masse på skolen sin optimale hverdag til å lære.

Vi vet at noen skal bli leger, advokater og lærere. De må like å lese, de trenger masse kunnskap om alt og ingenting for å komme seg inn på de studiene de ønsker.

Så har vi de som kan bli så mye annet hadde de bare fått lov.

Hvorfor er det bare det  barnet som elsker å studere, gjøre lekser og lese som skal ha en hverdag det liker? Å hvor mye bedre hadde ikke disse barnas hverdag vært om de ikke hele tiden ble forstyrret av andre som ikke ville være der de er?

Skal den offentlige skolen lage et opplegg som kan fungere og som kan gi disse barna et yrke i fremtiden så må lover endres og man må ha inn idealistiske og kreative lærere som vil bruke natur og bedrift som skole.

Etne må bli en pilot kommune for undervisning på en annen måte.

Se for deg en bygning hvor man har kjøkken, verksteder, jorde til å dyrke på. Vedhogst. Her setter bare fantasien grenser for hva man kan gjøre.

Vet du at ved å bake en kake så kan du lære samfunnsfag, biologi, matte, norsk, historie osv. Å du trenger ikke noe bok eller i Pad, du trenger å dyrke kornet, male det til mel osv.

Ved å mekke på en bil kan du også lære det samme. Man begynner med disse barna fra de begynner i første klasse og gir dem en hverdag hvor de får mestre.

Etter hvert som disse barna vokser til vil det vise seg hva de liker å gjøre. En liker kanskje å mekke eller snekre.

Innen de er ferdige på skolen etter 10 år er disse klare til lærlingplasser og vi har ungdom som går inn i yrker og ikke inn i Navs register på enten arbeidsledige som kurses i flere år for så å ende som uføre.

Jeg tror dette vil bidra til å minske køene til BUP, og vil være samfunnsøkonomisk smart.

Vi må la barn få utvikle seg, blomstre, være aktive og trygge enten de er lesehester eller vidunderlige kreative sjeler som må ut av klasserommet for å lære.

Rødt Etne ønsker en slik skole.

Vigdis Madssen, leder for Rødt Etne