Ber bygda vakne
— Eg er fly forbanna, seier vatsbuen Asbjørn Nesheim.
Han er aktiv fiskar med eit naust med båt ved Vatsfjorden. Nesheim meiner at dette er den finaste fjorden i Vindafjord og at den vil bli øydelagt om havvindplanane blir realiserte. Han viser til at fjorden er rik på blant anna krabbe, hummar, kviting og torsk, og at Dag Brynjelsen, som driv med ringmerking på oppdrag frå ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum, har informert han om at det held til seks havørn-par i fjorden.
Annonse
Store planar
Det var i september i fjor at AF Gruppen offentleggjorde at dei vil leggje til rette for produksjon av fundamenter og samanstilling av vindturbinar på anlegget sitt på Raunes i Vats. I dag nyttar dei anlegget, også kjent som AF Miljøbase Vats, til opphogging av plattformar. Nyleg sendte AF Decom ein plan ut på høyring. Der står det at planområdet omfattar eksisterande industriområde på Raunes og areal for utviding av anlegg på land. Vidare inngår eksisterande rigg- og ferdselsområde i Vatsfjorden og Yrkjefjorden, og nytt areal i sjø for lagring av ferdigmonterte vindturbinar og flytande fundament til vindturbinar i begge fjordane. Planområdet inkluderer også areal på land til eventuelle eksisterande og nye ankerfeste.
— Gløym turisme
På tysdag skal det vere eit ope informasjonsmøte om planane på Skjold Arena. Nesheim har inntrykk av at AF Gruppen har komme langt i planlegginga, og viser til ei teikning i møteinnkallinga. Han blei overgitt over storleiken og føler at han må gi beskjed om kva han synest. 5. februar la han ut eit Facebook-innlegg der han ber vatsbuar vakne. I kommentarfeltet er folk både einige og ueinige, men i kvardagen har han berre møtt støtte.
— Ein kan gløyme turistar til Vats, seier Nesheim med referanse til prosjektet med å utvikle turistnæringa i Vindafjord som Medvind24 nyleg lanserte.
Gjennom jobben sin som taxisjåfør har han opplevd entusiasmen frå folk frå land som Japan, Tyskland, Belgia og Kroatia som tar bilde av Vatsfjorden. Han fryktar også at det grunna storleiken på dei skisserte planane skal bli svært regulert passasje for båtar, i forhold til korleis det er i dag, så sant det ikkje skjer store operasjonar.
Nesheim trur prosjektet vil bli selt inn med arbeidsplassar, men i lys av tidlegare løfter på dagens verksemd har han liten tru på det. Han er oppgitt over havvindnæringa på generell basis, og omtalar havvindmøller som havet sitt søppel. Derimot hadde han støtta kjernekraft på Raunes. Han oppmodar alle vatsbuar til å komme på folkemøtet.
— Eg skal på møtet om eg så må krype inn, fortel Nesheim.
Vil ta omsyn
Prosjektdirektør Ricky Ryttmar ved AF Miljøbase Vats håpar at folkemøtet skal bli så informativt som mogleg og at dei både får konstruktive tilbakemeldingar og belyst eventuelle spørsmål.
Annonse
— AF ser store moglegheiter for verdiskaping ved å nytte kompetanse og industriell erfaring til å leggje til rette for kostnadseffektiv produksjon av betongfundament og samanstilling av vindturbinar på eksisterande anlegg i Vats. Utvidinga skal i størst mogleg grad ivareta omsynet til natur- og kulturlandskapet og god sameksistens med andre aktivitetar i området, fortel Ryttmar.
Konfrontert med påstanden om at ei realisering av planane vil øydelegge Vatsfjorden svarar han at naturkartlegging og konsekvensutgreiing vil sikre at utvidinga av anlegget tek omsyn til fjorden. Kva gjeld mogleg stenging av fjorden og moglegheitene til å fiske opplyser Ryttmar at farleia vil vere open.
— Restriksjonar vil berre gjelde i periodar med mellomlagring, seier prosjektdirektøren.
Han fortel at dette temaet vil bli behandla særskilt i det vidare planarbeidet. Ei satsing på produksjon til havvindnæringa kan ifølgje Ryttmar kunne gi fleire arbeidsplassar på basen, så vel som betydelege ringverknadar hos lokale leverandørar. Han viser til ein rapport utført av det norske analyseselskapet Menon Economics.
— Godt eigna
Ryttmar meiner at Raunes har ei gunstig plassering for offshore vindkraft med nærleik til Utsira og Sørlege Nordsjø.
— Djupna i fjordområdet og den naturlege skjerminga mot vind gjer det svært godt eigna for lagring av store konstruksjonar, seier prosjektdirektøren.
Han fortel at det i vidareutvikling av anlegget vil bli lagt vekt på gjenbruk av eksisterande infrastruktur, miljø og verdiskaping i regionen. Dei søker om lagring av inntil 30 einingar i fjorden. Ryttmar seier at det hovudsakleg er behov for mellomlagring av fundament utan turbin.
— I dei tilfella der oppdraga inkluderer montering av turbinar på fundamenter, blir desse monterte og starta opp relativt raskt. Etter det blir turbinane sendt offshore, seier Ryttmar.
AF Gruppen sin ambisjon er å levere til prosjekter i Noreg og Nord-Europa. Allereie i dag testar World Wide Wind ut verdas første motroterande offshore, flytande betongkonstruksjonar, på anlegget i Vats.
— Det er fleire aktørar som er interesserte i å nytte området grunna plassering og eksisterande infrastruktur, seier Ryttmar.
