Tre av ti nordmenn seier dei har vore i ein situasjon det siste året der dei ikkje fekk nødvendig helsehjelp, viser gransking. Mange meinte det var livstruande.
Oppgåver i helsetenesta blir av nordmenn rekna for å vere vår tids største utfordring. Det går fram av Kantar Helsepolitisk barometer, som blir lagt fram torsdag.
Det er særleg bemanninga i helsevesenet som bekymrar folk.
– Det er få som har tru på at regjeringa gjennom ventetidsløftet vil lykkast med ein stor og varig reduksjon i behandlingskøane, skriv Kantar i oppsummeringa si.
Ventetidsløftet vart lansert av helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i mai i fjor. Det dreier seg om eit forpliktande samarbeid der målet er markert nedgang i ventetider på sjukehusa i løpet av 2024–25.
Mange av dei spurde opplever at dei sjølv eller nokon dei er pårørande til ikkje får den helsehjelpa dei treng.
Nesten 30 prosent svarer at dei i det siste året vore i ein situasjon der dei ikkje har fått nødvendig helsehjelp, over 20 prosent av dei meiner situasjonen var livstruande.
I Helsebarometeret blir det presisert at dette er slik respondentane sjølv opplevde det, men at situasjonen kan ha vore ein annan.
Sprengd kapasitet og mangel på kompetanse vart oppgitt å vere dei viktigaste årsakene. Det handlar om:
* at det ikkje var kapasitet til å ta imot folk (33 prosent)
* at ein vart sendt heim utan å ha fått nødvendig hjelp (24 prosent)
* helsepersonell feiltolka situasjonen (16 prosent)
* beden om å ta kontakt igjen seinare (15 prosent)
* ikkje kvalifisert personell tilgjengeleg (14 prosent)
* fekk ikkje svar på førespurnad (10 prosent)
* stengt (8 prosent).
Det er også overvegande semje om at regjeringa ikkje gjer nok for å møte utfordringa med eldre og aukande sjukdomsbyrde. 70 prosent av dei spurde svarer dette – nivået har lege stabilt dei siste åra.
– Det er igjen bemanningssituasjonen som uroar mange, skriv Kantar.
Det er samtidig teikn til at befolkninga ser litt lysare på helsetenester i framtida. Fastlegeordninga er i betring og litt fleire trur kapasiteten i helsetenestene vil bli betre.
Litt fleire enn tidlegare trur at dei vil få den helsehjelpa dei treng når dei blir eldre og pleietrengande. I fjor svarte 64 prosent at dei har ganske liten eller svært liten tillit, medan i år svarer 50 prosent det same.
Vaksinasjonsprogrammet for vaksne blir teken godt imot, men fleire hadde ønskt full offentleg finansiering av programmet.
Dei siste åra har fleire grupper vorte inkluderte i ordninga med rimelegare tannhelse – no er også aldersgruppa 21–28 år omfatta. Men ni av ti av dei spurde meiner alle bør få dekt utgifter til nødvendig tannbehandling på linje med andre vanlege helsetenester, ifølgje Kantar.
Oppgåvene i helsetenestene ligg stabilt på topp på lista over vår tids største utfordringar, går det fram av svara. Helse er viktigare enn den økonomiske situasjonen, aukande valden og kriminaliteten og sosiale forskjellar i landet.
Det er eit tydeleg aldersskilje. Folk under 45 år er mest opptekne av norsk økonomi, medan dei over 45 er mest opptekne av utfordringane innan helse og omsorg.
Helse og omsorg er toppsak i alle helseregionar, men får høgare oppslutning lengst nord i landet, skriv Kantar.
Det er helse og omsorg flest meiner bør prioriterast i statsbudsjettet – 31 prosent svarer dette. Til samanlikning meiner 10 prosent at kommuneøkonomi bør prioriterast, medan 10 prosent svarer Forsvaret. Det er likevel litt færre som svarer helse i undersøkinga i år enn i tidlegare år.
Det er tiande år at Kantar helsepolitiske barometer blir lagd fram. 2010 personar har svart på undersøkinga, som vart utført i perioden 13. desember-2. januar. Feilmarginen blir estimert til 2,2 prosentpoeng i spørsmål der heile utvalet er med.
(©NPK)