Skal flagga for bygdekvinnene
Laurdag 3. april fyller Vats bygdekvinnelag 70 år, og når koronapandemien set ein stoppar for all feiring, markerer bygdekvinnene dagen med å flagga for seg sjølv langs vegen.
Planen var å feira 70-årsdagen på høgtidleg vis, men når ein pandemi slår innover land, blir det meste sett på vent. Likevel er det ein 70-åring i Vats komande laurdag, og for 3. April 1951 såg Vats bondekvinnelag dagens lys. Det var i alle fall då dei hadde sitt aller første styremøte. For å markera dette kjem alle noverande, og tidlegare medlem av Vats bygdekvinnelag til å henga ut eit flagg ved postkassestativet sitt på laurdag. Dermed kan alle få sjå kor mange eldsjeler det finst i bygda.
Viktig for bondekvinnene
Då bondekvinnelaget, som bygdekvinnelaget heitte for 70 år sidan blei skipa, blei siste onsdag kvar månad sett av til møter for bondekvinnene. På denne tida var desse kveldane kjærkomne frikveldar i ein travel kvardag, der målet var å vera eitt stort lag som sto på for kvarandre – og andre.
i dag er me opptatt av å ta vare på dei gamle tradisjonane og ikkje la dei gå i gløymeboka
Blei bønder sjuke, stilte kvinnene opp for å ta i eit tak, eller organisera hjelp, og i onnetidene var gardane ein farleg plass å vera for barn. Dermed stod bondekvinnene i bresjen for å organisera onnebarnehagar» der barna kunne plasserast så lenge våronn eller haustonn stod på.
— Før i tida var nok tema for bondekvinnene meir retta mot sjølve livet på garden, mens me i dag er opptatt av å ta vare på dei gamle tradisjonane og ikkje la dei gå i gløymeboka, seier Kristin Ove Skare som i november i fjor blei valt til leiar i Vats bygdekvinnelag.
Lang historie
Bygdekvinnelaget har dermed ei lang historie, og for kvinnene er både historia og tradisjonane viktige å ta med seg vidare slik at dei ikkje blir gløymde. Laget organiserer i løpet av eit år mange matlagingskurs, strikkekurs, temakveldar, og dugnad. Dei jobbar for godt miljø i bygda og ser fram til å markera rund dag – sjølv om denne markeringa blir av det nedtona slaget. Aller helst ville dei heist flagget til topps, invitert til stor fest med både god mat og talar. Men det blir ikkje på noverande tidspunkt. Derimot vil alle flagga på postkassestativ eller ved vegkanten visa engasjementet til kvinnene i bygda, og kor mange dei er som jobbar for ei levande bygd.