Bønder i bresjen for biogass

Husdyrgjødsel blir den store innsatsfaktoren i produksjon av flytande biogass på Nerheim i Ølen, og bøndene er dermed den sentrale medspelaren for å få det til.

I tillegg skal både Nortura og Fatland Ølen levere slakteriavfall som gjennom prosessen blir til klimavennleg drivstoff for transportbransjen.

I ein første fase er det snakk om sju-åtte arbeidsplassar i fabrikken på Nerheim.

Bønder i biogass

— Vi er interessert i å vere med styre bruken av ressursane og bidra med kapital i eit lokalt eigarskap, seier Torleif Stople i interimstyret for Biobonden.

Framover skal dei informere meir om initiativet for alle interesserte leverandørar, og Biobonden er under stifting.

— Vi har ikkje gått så breitt ut enno, og vi vil informere meir og opne for at fleire kan vere med i selskapet, legg Stople til.

Dei som deltar så langt i Biobonden, er berre ein del av dei som er interessert i å levere gjødsel til produksjonen av biogass. Biovind AS er i god gjenge med å få på plass avtalar med bønder om å levere gjødsel og få biorest tilbake som bonden brukar til gjødsel.

Slik sett tar gjødsla ein tur innom fabrikken og leverer frå seg energi før den i litt ny form vender tilbake til jordene hos bonden.

Alt er ikkje spikra når det gjeld tilgang på gjødsel, og så langt er det i spennet 70-90 prosent av behovet.

To i startgropa

I interimstyret har Stople med seg Jakob Eskeland, Harald Velde og Magnus Haugland.

— Biobonden er ein interesseorganisasjon inn mot Biovind slike at vi kan tale med eit røyst. Vi er lovt ein styreplass i Biovind, og eg trur det både er strategisk og fornuftig å få bøndene inn i selskapet. Det blir ei betre samkøyring, seier Torleif Stople.

Ideen om å organisere bøndene sine interesser kom i utgangspunktet frå Etne, men der sit bøndene litt på gjerdet sidan Etne har fått ein aktør på heimebane. Renevo AS vil byggje biogassfabrikk på industriområdet Tongane, og har fransk kapital i ryggen gjennom Gasnor. Jan Kåre Pedersen på Stord har bakgrunn i Telenor og Bravida, og han er administrerande direktør Renevo. Han har 15 prosent av aksjane i selskapet.

Bonden sitt gull

Biovind AS i Vindafjord er nesten fullt ut lokalt eigd med initiativtakarane Rune Furseth sitt selskap Biogrønn AS som har over 58 prosent av aksjane og Kjell Thomas Kirketeig gjennom Kirketeig Holding AS har nærmare 18 prosent. Resten er fordelt på Fatland AS, Nortura Sa, Frode Haara Bauge og Arild Hårde.

Biobonden skal inn på eigarsida i selskapet, men det er ikkje avgjort kor stor andel det blir.

To aktørar i startgropa med gassproduksjon 12 kilometer mellom anlegga, skaper det rift om ressursen bøndene sit på.

— Det er kjempepositivt at det er så stor etterspørsel etter bonden sitt gull. Det gir ein forhandlingsposisjon, seier Torleif Stople.

Første stillingane

Biovind AS er stadig ei steg nærmare å realisere biogassfabrikken. Den 20 dekar store tomta i Ølen Næringspark på Nerheim blir ferdig før jul. Dagleg leiar Kjell Thomas Kirketeig i Biovind AS reknar med at bygginga kan starte opp i mars-april. Den andre tilsettinga i selskapet er driftsleiar Rune Sørheim som også har bakgrunn som gardbrukar.

— Det er ein fordel å kome tidleg inn i prosessen når ein er heilt fersk. Då lærer ein seg å kjenne anlegget frå starten av, seier Rune Sørheim.

Ifølgje Kirketeig har dei bestemt seg for leverandør av fabrikken, men har ikkje signert avtale enno. Han vil difor vente med å gå ut med fleire opplysningar enn at dei går for velprøvt teknologi og ein leverandør som har lang fartstid i bransjen.

Fleire hundre lastebilar

— Ved å bidra til produksjon av biogass er ikkje jordbruket problemet, men ein del av løysinga. Vi viser i praksis at vi bidrar til det grøne skiftet, seier Harald Velde.

I tillegg til å ta ut energi frå gjødsel som erstattar fossilt drivstoff, vil gjødslinga jordene bli meir presis fordi ein veit kva som er i bioresten, det nye gjødselet. Det kan redusere behovet for kunstgjødsel.

Opphavet til Biovind AS og produksjonen av biogass i Vindafjord kom som følgje av at Rune Furseth, tilbake i 2015, ønskte ein CO2-fri energi til lastebilane i Suldal Transport AS. Seinare kom blant andre griseprodusenten Kjell Thomas Kirketeig inn i bildet.

— Fleire i transportnæringa har bestemt seg for at alternativet til diesel er biogass. Asko har kjøpt inn 40 lastebilar som skal gå på biogass. Produksjonen på anlegget i Ølen er nok til å dekke behovet til 350-400 lastebilar. Det blir eit press framover for å nå måla når det gjeld utslepp, og biogass vil bidra, seier Kirketeig.

Produksjonen av biogass på Nerheim vil gi energi som svarar til 60-70 GWh på årsbasis.

— Ikkje nok til to fabrikkar

Det er ikkje nok husdyrgjødsel til å mette to fabrikkar for biogass i Etne og Vindafjord.

Det meiner dagleg leiar Kjell Thomas Kirketeig i Biovind AS i Vindafjord. Får ikkje fabrikken i Ølen nok gjødsel, ser han til oppdrettsnæringa for å hente bioavfall. Driftsleiar Rune Sørheim meiner det også kan opne seg for å bruke matavfall i prosessen på eit seinare tidspunkt.

Blir transport

Behovet til Biovind AS er 120.000 tonn gjødsel i året frå gris og storfe, pluss sau og høns. Det er stor forskjell på tilgangen i Etne og Vindafjord der sistenemnde har tre gonger så stort jordbruksareal som Etne.

Transporten av gjødsel til og frå fabrikken er ein minus i rekneskapen, men samstundes transporterer bøndene i dag store mengde gjødsel mellom kummar sidan mange paktar fleire gardar. All transport er difor ikkje i tillegg.

Torleif Stople i Biobonden opplyser at det er grøne tilskotsordningar i jordbruksavtalen som vil gi bøndene ein gevinst i kroner ved å bidra med gjødsel til biogass.

Både Renevo AS og Biovind har vendt seg til bønder i nabokommunen. I så fall blir det ein ekstra transport over Fikse.

Blanda finansiering

Prislappen for anlegget i Ølen er 250-300 millionar kroner, og blir ei blanda finansiering gjennom bank, Enova og eigenkapital som ikkje er fastsett enno.

Ifølgje Kjell Thomas Kirketeig er anlegget lukka og gir ikkje lukt til omverda.

— I dagleg drift skal det ikkje lukte. Lukt kan skje under lossing og lasting, men i eit lukka anlegg med undertrykk og eit biofilter som tar eventuell lukt. I prosessen frå gjødsel til biorest forsvinn det lukt, forklarer han.

Planen er altså byggjestart til våren og den første gjødsla inn i anlegget mot slutten av 2022.

Etter ein periode med oppstart av anlegget, vil dei kunne starte å levere biogass til kundar i 2023, ifølgje Kirketeig.

Det er i dag eit anlegg i Skogn i Nord-Trøndelag som produserer flytande biogass i større målestokk, og det er til gjengjeld det største i Europa.

Dei karakteriserer biogassen som klimanøytral. Lindum på Austlandet produserer også biogass, basert på matavfall og gjødsel.