Gigantindustri på Dommersnes – er det verdt det?

Jeg har etter nyheten om Dommersnes-planene» sagt til meg selv at dette skal jeg ikke ytre meg for mye om. Jeg har tenkt at folk i Vikebygd stort sett er positive til planene, og at jeg tilhører et mindretall. Folkemøtet i bygda sist torsdag forsterket i første omgang denne tanken – folk som tok ordet var stort sett positive til planene. Men så skjedde det noe. Etter samtaler på parkeringsplassen, og etter Jon Magne Svendsbøe fra Vikebygd Grendeutval sitt innlegg på Facebook torsdags kveld, forsto jeg at jeg ikke er så alene om å være negativ til Dommersnes-planene. Derfor er det nå på tide å dele noen tanker.

Litt bakgrunn om meg og hvorfor dette angår meg. Samboeren er fra Haugesund. Jeg er fra Jørpeland. Vi har vært bosatt i Stavanger-distriktet størstedelen av våre voksenliv. Men i 2020 kalte landet, bygdelivet og naturen på oss. Vi var på flere visninger rundt om på Haugalandet, helt til vi høsten 2020 var på visning i Vikebygd. Vi falt pladask for bygda og huset. Huset har vært brukt som landsted frem til nå, men i april flytter vi endelig, og vi kan da kalle Vikebygd vårt hjem, noe vi har gledet oss veldig til.

Gleden fikk seg riktignok en smell når Dommersnes-planene sto på trykk i Haugesunds Avis for noen måneder siden. Og det skal sies at vår beliggenhet, som en av industriområdets nærmeste naboer, gjør oss mer berørte enn mesteparten av bygda. Men jeg klarer ikke riste fra meg følelsen av at dette er noe hele Vikebygd taper på dersom planene realiseres. Det meste har selvsagt to sider. Og noen offer er vi mennesker villige til å gjøre dersom gevinsten er stor nok. Men jeg er redd for at de ofrene bygda gjør dersom Dommersnes-planene realiseres ikke står i forhold til gevinstene.