Kommentar
Har me gløymt det me sa me aldri skulle gløyma?
Kalenderen røper 8. mai – ein dag for å minnast, ein dag for å feira. Det er 80 år sidan flagga vaiande fylte gatene i norske byar og bygder, og folk gjekk ut i grenselaus glede, letta for første gong på fem år. Freden var tilbake. Okkupert, undertrykt, knebla – frå 1940 til 1945 var Noreg eit land utan fridom. Å seia me aldri måtte gløyma, blei ei plikt og eit løfte frå dei som opplevde det.
Men har me halde det løftet?
I spaltar og intervju i dag fortel dei siste tidsvitna om korleis det var å vakna til freden, korleis dei sprang ut i gatene, klemde kvarandre, song, dansa – levde. Etter fem år med frykt, sensur, rasjonering og vald kom lyset tilbake. Dei hadde ofra. Mange hadde kjent på svolt og sorg, på redsla for at far eller bror aldri skulle koma heim, og mange opplevde det.