Oppgradering av gamle røyr og nye krav om auka dimensjonering for å ta unna forventa auka nedbørsmengder, er blant årsakene til at norske kommunar har meir enn dobla investeringane sine innan vatn- og avløpssektoren mellom 2015 og 2023. Biletet viser ein vasslekkasje på Majorstuen i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB / NPK
Oppgradering av gamle røyr og nye krav om auka dimensjonering for å ta unna forventa auka nedbørsmengder, er blant årsakene til at norske kommunar har meir enn dobla investeringane sine innan vatn- og avløpssektoren mellom 2015 og 2023. Biletet viser ein vasslekkasje på Majorstuen i Oslo.

Kommuneinvesteringar i vatn og avløp dobla sidan 2015

Byting av gamle røyr og dessutan nye klima- og miljøkrav, har ført til at norske kommunar dobla investeringane sine i vass- og avløpssektoren frå 2015 til 2023.

Publisert Sist oppdatert

Spesielt dei to siste åra har investeringane auka mykje, ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kommunerekneskapane viser at dei samla investeringsutgiftene berre innan VAR-tenestene (vatn, avløp og renovasjon), auka frå litt over 11 milliardar kroner i 2015 til nesten 23 milliardar i 2023.

Totalt, for alle tenesteområda i kommunane, auka investeringsutgiftene med 30 milliardar kroner frå 2015 til 2023, og utgjorde vel 90 milliardar i 2023.

Strengare reinsekrav for å vareta miljøet på land, i vatn og i havet, krav om auka dimensjonering for å ta unna forventa auka nedbørsmengder og dessutan strengare krav til gjenvinning av avfall, er bakgrunnen for auken i investeringane til VAR, opplyser SSB.

Den kraftige auken frå 2021 til 2023 kan ha samanheng med auka krav til reinsing av nitrogen i avløpsvatn, ifølgje statistikkbyrået

Spesielt peikar dei på at kommunane rundt Oslofjorden har merka dette. Også investeringa i ny hovudvasskjelde til Oslo, som har vorte mykje dyrare enn opphavleg budsjettert, har bidrege til den kraftige auken i investeringsutgiftene til distribusjon av vatn.

(NPK)

Powered by Labrador CMS