Mangfaldet i den norske bokbransjen er under press med for stor andel utanlandske eigarar, meiner litteratursosiolog Trond Andreassen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK
Mangfaldet i den norske bokbransjen er under press med for stor andel utanlandske eigarar, meiner litteratursosiolog Trond Andreassen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

Utanlandske eigarar kan svekkje mangfaldet i bokbransjen, fryktar litteratursosiolog

Om lag halvparten av bokomsetnaden i Noreg blir kontrollerte av svenske og danske eigarar. Litteratursosiolog åtvarar om mindre mangfald i bransjen.

Om lag halvparten av bokomsetnaden i Noreg blir kontrollerte av svenske og danske eigarar. Litteratursosiolog åtvarar om mindre mangfald i bransjen.

– Det som skjer når nokon får for mykje eigarmakt, er at det blir færre forlag, og dei mindre aktørane blir skvisa ut, seier litteratursosiolog Trond Andreassen til Klassekampen.

Då Erling Kagge selde sin siste eigardel Kagge forlag førre veke, gjekk den utanlandske eigardelen opp til 43,5 prosent blant forlaga i Noreg.

– Dei utanlandske eigarane er vande med å tenkje og arbeide på ein mykje friarar og meir kommersiell måte i heimemarknadene sine. Då blir det fleire sjølvhjelpsbøker og kommersielle bøker, som det allereie er meir enn nok av frå før, hevdar litteratursosiologen.

Medievitar Tore Slaatta peikar på to ulike grunnar til at utanlandske eigarar vil ha meir kontroll. Den eine er å posisjonere seg på lydbokmarknaden, den andre er kampen om å vinne rettane til internasjonale bestseljarar.

– Det er vanskelegare å få rettar viss ein ikkje kan garantere sal i heile Skandinavia, seier Slaatta til avisa.

Den norske bokbransjen er beskytta av boklova, men ho kan bli sette under press med for mange kommerse eigarar, fryktar Andreassen.

– Boklova er til for å sikre eit mangfald og styrkje norsk språk i litteraturen. Viss dette blir for kommersielt, lever ein ikkje opp til kulturforpliktingane.

(©NPK)