Fjoråret vart det største kriseåret i kommuneøkonomien på mange år. Totalt gjekk kommunane nær 4 milliardar kroner i minus.
– Det er framleis ein alvorleg økonomisk situasjon i kommunesektoren. Den viktigaste grunnen er at tenestene over tid har vorte underfinansierte frå staten, seier Helge Eide, som er områdedirektør i kommunesektorens Organisasjons (KS), i ei pressemelding.
Direktøren legg ikkje skjul på at det er heilt nødvendig med store omstillingar i kommunesektoren. Ifølgje KS» nye rekneskapsundersøking hadde seks av ti kommunar negativt netto driftsresultat i fjor. I 2023 gjaldt det same for fire av ti kommunar.
Samanlikna med det samla resultatet i fjor på minus 0,4 prosent, var driftsresultatet til kommunane på 4,2 prosent i 2021, 2,7 i 2022 og 1,0 prosent i 2023.
Den stramme økonomien har også ført til at fleire kommunar no står heilt utan økonomisk buffer. Ifølgje undersøkinga har 10 prosent av kommunane tappa heile disposisjonsfondet sitt – altså bufferen sin.
Men resultatet for fjoråret vart ikkje like ille som KS frykta. Basert på rapportane frå kommunane etter august rekna dei med at kommunane kunne gå heile 15 milliardar kroner i minus. Regjeringa svarte med ei tilleggsløyving på 5 milliardar kroner til kommunane og fylkeskommunane både i fjor og i år.
– Ei god avkastning på finansplasseringar bidrog positivt. I tillegg har kommunane gjort ein jobb med å effektivisere og omstille drifta av tenestene som også betyr redusert nivå på nokre tenester, forklarer Eide.
(©NPK)