Også unge er bekymra for innverknaden frå sosiale medium

To av tre norske unge meiner sosiale medium bidreg til politisk polarisering, viser den nye rapporten Ung2026. Det er ein auke frå i fjor, då litt over to av fire sa det same.

To av tre seier også at dei er svært bekymra for korleis algoritmar i sosiale medium formar røyndommen deira. Dei synest det er problematisk at algoritmane påverkar kva nyheiter og meiningar dei blir eksponerte for.

Rapporten er laga av Opinion og er ein målgruppestudie av norsk ungdom i alderen 15–25. Dei kartlegg årleg forventningar til arbeidsliv, mediebruk og verdispørsmål. Den blir publisert under eit seminar torsdag.

– Dei unge fortel oss at dei opplever store forskjellar i innhaldet dei får opp i sosiale medium seg imellom. Fleire bekymrar seg over korleis algoritmane i stor grad påverkar kva røyndomsoppfatning dei blir sitjande igjen med etter timevis med skrolling, seier prosjektleiar Alexandra Palm i Opinion til NTB.

Gutane gir uttrykk for at dei er mindre redde for å gå glipp av noko om dei ikkje er tilgjengelege i sosiale medium. Dei kjenner seg også i større grad optimistiske eller upåverka når dei les nyheiter. Gutane meiner også dei er meir kjeldekritiske til nyheiter i sosiale medium, skriv analytikarane i rapporten.

Jentene reknar i større grad nettaviser som hovudkjelde til nyheiter. Nyheitene påverkar dei kjenslemessig. Dei har høgare tillit til søkjemotorar og redaktørstyrte medium som nyheitskjelder, og lågare tillit til YouTube og kunstig intelligens (KI) som dei meiner er største årsak til desinformasjon.

I rapporten har ein også prøvd å finne ut av dei geografiske forskjellane mellom unge på mindre stader og dei frå større byane.

På spørsmål om fritidsinteresse svarer unge utanfor dei store byane, at det er oppteke av eller driv med sminke, skjønnheit, bil og motor. Dei som bur i større byar seier dei ville brukt ein ekstra time i døgnet på å vere sosiale eller drive med reise og sjå på sport.

Bruk av pengar, matvanar, engasjement og utdanningsval er ulikt mellom unge i mindre stader og i dei større byane. Unge på mindre stader trur at ungdomskriminaliteten vil bli verre dei neste ti åra. Unge som bur i større byar trur i større grad at ungdomskriminalitet i Noreg vil bli betre dei neste ti åra.

– Vi veit at unge i mindre byar opplever nærmiljøet som tettare på dei sjølv og kvardagen deira. Dersom det skjer noko på mindre stader blir det opplevd å påverke lokalsamfunnet i større grad enn det det gjer for unge i storbyane som har eit meir distansert forhold til ting som skjer rundt dei, seier Palm.

Det unge bryr seg mest om, er spørsmålet om mental helse. I Opinions årlege undersøkje har mental helse rangert øvst dei siste fem åra.

Rapporten viser korleis trendane endrar seg. Til dømes miljøvern og klima har rykt nedover, medan ytringsfridom har vekt eit aukande engasjement gjennom åra, sjølv om det fall ned til ein tredjeplass i år.

Heilt nytt i år er engasjement for skule- og utdanningspolitikk og engasjement for å få bukt med krig og støtte fredsarbeid i verda.

– Over fleire år har vi sett korleis mental helse har vorte etablert som den viktigaste saka dei unge engasjerer seg for. Dette er ei sak som samlar norsk ungdom, og ein tematikk som engasjerer på tvers av både kjønn og geografisk tilhøyrsel, seier prosjektleiar Palm i Opinion.

Ho viser til at engasjementet for å vareta og betre mental helse i samfunnet er ein av dei tinga som i stor grad skil unge frå resten av befolkninga.

– Ikkje berre er dette ein generasjon som er prega av ein høg openheitskultur, men unge prioriterer også eiga helse og psykisk velvære. Vi ser det i korleis dei prioriterer tid, pengar og aktivitetar i kvardagen, seier Palm.

(NPK)