Elevaksjonen har gjennomgått læreplangruppenes utkast til nye læreplaner. Gjennom behandlingen av Stortingsmelding 30 bestemte Stortinget at det skulle utarbeides slike planer. Planene skulle særlig bli mer tydelige og inneholde konkrete kompetansemål for læringen og virksomheten i skolen.
Læreplanen tar utgangspunkt i kompetansemål. Dette er hensiktsmessig i noen fag, der ferdigheter teller mye. I andre, mer muntlige fag, er slike definisjoner ikke brukbare fordi kunnskapen som elevene skal lære, ikke umiddelbart kan omsettes i praktiske ferdigheter.
I 2. fremmedspråk (tysk/fransk) tar læreplangruppen utgangspunkt i den såkalte CEF-standarden, som er en kriteriebasert karakterskala. Skalaen skal være den samme hele livet, det vil si at man fra 4. klasse til 10. klasse skal ha beveget seg ett nivå på skalaen. Dette bunner i et læringssyn som lenge har vært forkastet i Norge, og det er heller ikke bevist brukbart i noe annet land. CEF-skalaen brukes også i de nasjonale prøvene i engelsk. Dessuten skal såkalte grunnleggende ferdigheter innarbeides i alle
fagplaner. Man har ikke tidligere hatt erfaring med en slik omlegging, og det ville derfor være mer naturlig å få i gang forsøksordninger først.
Alt i alt bør læreplangruppenes forslag sendes i retur. De aller fleste av dem er lite funderte forslag, men det er ikke først og fremst gruppenes
feil. Det er de retningslinjene som stortinget og departementet har lagt i arbeidet, som resulterer i et makkverk av en læreplan.
Sannsynligvis vil disse læreplanene vare i fire år, før man ombestemmer seg. Mye av det som nå foreslås, er å betrakte som forsøk, som man heller burde prøve ut på et par skoler, framfor å bruke hele landets lærere og elever som forsøkskaniner.
Mathias Hunskår Furevik,
leder i Elevaksjonen