Men nå i løpet av sommeren har vi sett flere lignende feilskjær fra Senterpartiet. Regjeringens sommerkaos ble åpnet av SPs Per Olaf Lundteigen som ville fjerne muligheten til å trekke fra renter av lån på selvangivelsen. Bare de med små lån skulle få rentefradrag. På denne måten ville han tvinge barnefamilier til å selge hus, og stue seg sammen i mindre leiligheter. Ikke før avisenes trykksverte hadde størknet ble forslaget torpedert av de to andre regjeringspartiene.
Så var det generalsekretær i Senterpartiet Ivar Egeberg sin tur. Han ville innføre skatt på salg av bolig. Nå skulle ikke folk bare betale eiendomsskatt, og straffes for at de vedlikeholdt egen bolig. De skulle også betale skatt av salgsgevinst. Senterpartiet var i ferd med å innse at regjeringens valgløfter ble for kostbare, og dermed må skatter og avgifter økes. Også dette forslaget møtte kritikk fra de andre regjeringspartiene, fordi det ikke var diskutert med de andre i regjeringen.
Den samme skjebne fikk utspillet til kommunalminister Åslaug Haga som ville øke skattene og avgiftene for folk flest utover 2004-nivå, for å kunne følge opp lovnadene fra Soria Moria. Heller ikke dette var drøftet med de andre regjeringspartiene. Forslaget ble slaktet av resten av regjeringen.
Fortsatt innkjøringsproblemer? Neppe. Det blir mer og mer tydelig at regjeringen sliter med dårlig lederskap. Problemet er at regjeringen kommuniserer i alle retninger med ulikt budskap, og statsminister Jens Stoltenberg klarer ikke å få regjerningspartiene til å jobbe sammen. Den minner stadig mer om en kaosregjering, enn en regjering med klar kurs og handlekraft. Statsministerens bidrag til avklaring om at skatteløftet ligger fast ble fort fulgt opp av finansministerens offentlige uttalte ønske om 2 mrd mer i skatt fra folk flest til fellesskapets oppgaver!
Dette skader ikke bare regjering, men også næringslivet og den enkelte private husholdning. Ingen vet lenger hvilke rammevilkår de har å forholde seg til i fremtiden. Takket være en svekket regjering, med dårlig lederskap. Regjeringspartiene lovet ny politikk og ny politisk virkelighet gjennom en handlekraftig flertallsregjering men leverer løftebrudd og politisk regjeringskrangel.
Arne Sortevik
Stortingsrepresentant, FrP