Den enkelte kommune stilles fritt til selv å prioritere bruken av eventuelle økte overføringer. Løftene vekker både håp og bekymring hos Nasjonalforeningen Demensforbundet.
Nasjonalforeningen Demensforbundet organiserer demensforeninger over hele landet, og er opptatt av hvilke tilbud kommunene gir personer med demens og deres pårørende. I dag er tjenestene underdimensjonerte og ikke tilrettelagt i forhold til behovene. Bare 4,5 prosent av hjemmeboende personer med demens har
tilrettelagt dagsenterplass. En tilrettelagt dagplass kan forebygge isolasjon og gi avlastning for pårørende.
Cirka 75 prosent av sykehjemsbeboerne i Norge har demens, men bare 16,4 prosent av plassene er tilrettelagt for personer med demens. Hele 37,5 prosent av alle årsverk mangler helse- og sosialfaglig utdanning. Det er et stort behov for kvalifisert personell innen demensomsorgen.
Lever man lenge, er risikoen for å utvikle demenssykdom høy. 20 prosent av alle over 80 år har en demenssykdom. Sykdomsforløpet kan vare i 20 år, derfor er det viktig med differensierte tilbud. En demenssykdom innebærer som regel sviktende hukommelse og gradvis tap av kontroll, problemer med å orientere seg og kommunisere med omgivelsene. Svært mange som får demens blir pleietrengende. En institusjonsinnleggelse er som regel uunngåelig. Dette er utfordringer som kommunene må løse.
Hva kan vi forvente vil skje etter valget? Vil det komme flere midler fra
Stortinget, eller er det bare valgkampløfter? Kan vi forvente at kommunene vil bruke eventuelle økte overføringer på demensomsorgen? Vi forventer at kommunene kontakter de lokale demensforeningene for å få vite mer om demenssykdommene, behovene og løsningene.
Sigurd Sparr,
leder i Nasjonalforeningen Demensforbundet