Det er derfor på høy tid at Stortinget gjeninnfører den fraktutjevningssordningen på drivstoff som regjeringen fjernet med virkning fra 2002. Den sikra små prisforskjeller mellom by og land.
At de deler av landet som har det dårligste kollektivtilbudet, de lengste avstandene og de færreste alternativene til bil, skal ha den dyreste bensinen er ikke annet enn urettferdig. Det er bred enighet i Norge om å opprettholde et spredt bosettingsmønster i landet, og et levende næringsliv i distriktene. Da må også politiske myndigheter legge til rette for dette ved hjelp av tiltak som utjevner noen av merkostnadene som faller på dem som er bosatt og driver næring i disse delene av landet. Vi kan ikke ha det slik at næringsdrivende i distriktene skal ha et konkurransehandikap på drivstoffpris, hvis vi mener det er viktig å opprettholde dagens bosettingsmønster.
Når Høyre og Frp fikk fjerna denne ordningen, var det ut fra begrunnelsen at den ikke hadde noen effekt. På 1990 tallet mens ordningen enda eksisterte, ble det politisk bråk i stortinget når prisforskjellene i Norge nærmet seg 50 øre. Etter at ordningen ble fjernet, ser vi at forskjellene i dag nærmer seg 3 kroner. For nyliberalistene i Høyre og Frp er selvfølgelig ikke eksempler fra virkeligheten noe argument. De fortsetter derfor med sitt mas om at en friere konkurranse er det som skal til. De mener at flere pumpeanlegg og forhandlere på de samme stedene vil drive prisene nedover. Dette får meg til å lure på hvor mange pumpeanlegg det egentlig er plass til på Lesja eller i Kjøllefjord som i dag har de høyeste prisene. Hvor lang tid skal det gå før disse partiene skjønner at den frie konkurransen ikke fungerer overalt.
For Senterpartiet er det uholdbart at folk i enkelte deler av landet skal ha ekstrautgifter på drivstoff på flere tusen kroner i året. Vi vil derfor gjeninnføre fraktutjevningsordningen på drivstoff.
Inger Enger
Energipolitisk talskvinne i Senterpartiet