Forslaget rommer essensielle verdimessige aspekter. Aspekter som det er meget viktig å diskutere.
Disse aspekter dreier seg om menneskesyn, menneskeverd og samfunnsmoral.
Dersom Vindafjord kommunestyre vedtar administrasjonens forslag, vedtar denne valgte forsamling i realiteten at eldre mennesker som kommunen har ansvaret for, skal spise kost som er mindreverdig i forhold til den øvrige befolkning i kommunen.
De skal aldri mer skal få muligheten til å spise nykokte poteter eller nysteikt fisk. De skal heller serveres oppvarmet mat, som har tapt seg i smak og kvalitet.
Dette i motsetning til alle oss andre, som kan nyte frisklaget mat med alt det dette innebærer.
Et slikt vedtak rommer et menneskesyn som uttrykker at eldre har et mindre verd enn den øvrige befolkning i kommunen, samt at man må begrense utgiftene til underhold av disse.
Dette syn på mennesket og dets verd lå til grunn for fattigvesenet i tidligere tider.
Siden da har vi bygget en velferdsstat som har som prinsipp at vi alle er likeverdige. At vi alle skal innbetale avgift til trygden, og at samfunnet til gjengjeld skal ta seg av oss, når vi engang får behov for dette.
De mennesker som nå er kommet så langt i sitt livsløp at de har behov for opphold og pleie ved våre eldreinstitusjoner, har vært den generasjon som har utviklet velferdsstaten til det den er i dag.
I andre samfunn ville de som eldste bli behandlet med opphøyet respekt. Hos oss skal de nektes å spise fersk mat.
Et offentlig valgt styrende organ skal ta seg i vare for å signalisere at befolkningsgrupper har nedsatt verd. Historien har lært oss at dette er destruktivt for ethvert slikt samfunn.
Et helt annet aspekt er at alle brukerne – enten de ligger i sykehjem, bor i omsorgsbolig, eller mottar hjelp hjemme, – betaler betydelige summer til Vindafjord kommune for sin bruk av disse tjenestene.
Forslaget om en forringet kost til brukerne, innebærer en dårligere kvalitet på det produkt de betaler for. Etter vanlige forbrukerregler skal de derved også betale tilsvarende mindre for dette forringede produkt.
Foreliggende forslag tar ikke hensyn til dette. Innsparingene skal i sin helhet tilfalle kommunen. I det private marked kalles dette å utnytte brukerne.
Et tredje aspekt har jeg sett ofte i mitt arbeide.
Hos eldre er nedsatt matlyst i perioder vanlig. Når denne blir utpreget gir dette seg relativt fort utslag i redusert allmenntilstand og død.
Mat tilberedt etter kok – kjøl prinsippet gjør maten mer smakløs og mindre appetittlig. Samtidig vil muligheten til å lage spesiell mat/ernæring for den enkelte bli redusert.
Dette vil i sum kunne medføre redusert livslengde hos brukerne.
Er det dette våre kommunestyrerepresentanter tror at velgerne i nye Vindafjord ønsker av kommunen? Er det at foreldre, søsken, onkler og tanter skal ha nedsatt livskvalitet i sine eldre år?
Jeg vil gi honnør til politikerne i Etne som, av hensyn til livskvaliteten hos kommunens eldre, avviste tilsvarende forslag da dette ble fremlagt av administrasjonen i kommunen.
Dersom Vindafjord kommunestyre vedtar forslaget, lever vi i et meget fattig samfunn, – og da mener jeg ikke fattig på penger. For nye Vindafjord kommune har penger. Disse skal bare ikke brukes.
Det må stå helt klart for oss alle at når man trekker flere millioner ut av driftsbudsjettet, så medfører dette et redusert tjenestetilbud i kommunen. Nå rammer det de eldste, neste er reduksjon av lærestillinger osv.
Diskusjonen burde heller dreie seg om hvorfor man skal redusere driftsbudsjettet med flere millioner kroner.
Derved kan man slippe tilsvarende uverdige forslag som det som nå foreligger i Vindafjord kommunestyre.
For forslaget er uverdig. Det er uverdig for Vindafjord kommunestyre. Det er uverdig for oss som lever i kommunen.
Skap heller et lokalsamfunn vi kan være stolte av!
Hauge Øvre 22.03.06
Knut A. Omdal