«Det er nok nå»

Vindafjord Jakt og Fiskelag går sterkt imot AF Decoms planer om utvidelse av anlegget for å posisjonere seg for arbeid med sammenstilling av havvindsturbiner i Vats- og Yrkesfjorden. Vatsfjorden er en smal fjord og en utvidelse av anleggsvirksomhet i den målestokk som er beskrevet i planutkastet vil gjøre ubotelig skade på naturen, være en enorm ulempe for omgivelsene og være ødeleggende for maritimt liv i området i tillegg til fuglelivet.

Vatsfjorden er en terskelfjord med grunt innløp fra havet og et dypere basseng i fjorden innenfor. Terskelen begrenser utveksling av vann mellom det dypere bassenget og kysten utenfor. I planforslaget er det tegnet inn oppankring av understell på innsiden av Foreholmen og inn mot terskelen. Dette kan påvirke den naturlige utskiftingen av vannmasser som er på plass i dag.

Terskelfjorder har typisk tre lag av vannmasser. Overflaten består av lite salt ferskvann eller brakkvann med tilførsel fra elver, på grunn av lite saltinnhold er dette vannet lettere. Mellomlaget ligner på kystvannet utenfor. Under terskelens nivå er bassengvannet. Vannet i de to øverste lagene beveger seg relativt lett ut og inn av fjorden, mens bassengvannet i stor grad er isolert fra kysten av terskelen. På grunn av lite utskifting av vann har terskelfjorder lavt oksygeninnhold på dypet. Nedbrytning av organisk materiale forbruker oksygen i vannet og dersom bassengvannet er isolert i lang tid vil det bli oksygenfattig (hypoksisk) eller helt fritt for oksygen. Dette vil kunne påvirke ålegress som fjorden er rik på.

Flere steder i Vatsfjorden har vi enger med ålegras som er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer. De fungerer som habitat for mange arter og danner grunnlag for økologisk og økonomisk viktige bestander av reker, skjell og fisk. Dette viste seg på 1930-tallet da ålegras på begge sider av Atlanteren ble rammet av en soppsykdom. Omtrent 90 prosent av bestanden forsvant og produktiviteten i gruntvannsområder ble katastrofalt redusert. Vatsfjorden er særdeles sårbar for endringer i strømningsforhold og vi mener da det er et sjansespill å plasere større konstruksjoner ved innløp/utløp av fjorden som kan påvirke disse.

Åmselva renner ut i Vatsfjorden og har en bra bestand av laks men nå en truet bestand av sjøørret. Det er gjort mange tiltak i selve Åmselva for å forbedre gyteforhold i tillegg til at det også er gjort tiltak i innløpsbekker og småelver.  Sjøørret lever store deler av livet i fjorden og fjordsystemt utenfor og er dermed også truet av økt aktivitet i fjorden. Åmselva har også den rødlistede arten elveperlemusling som er avhengig av sjøørret og laks for å kunne formere seg. Denne vil da også kunne bli påvirket av økt aktivitet i fjordsystemet.

Fjorden er også viktig gyteområde for ferda-torsk, torsken gyter på dybder mellom 40 og 100 meters dyp i et overgangslag mellom det varmere bunnvannet og det kaldere overflatelaget. Endring av strømforhold som kan påvirke denne skjøre balansen kan også bli katastrofal for bestanden av ferda-torsk. I tillegg til ferda-torsken er Vatsfjorden og Yrkesfjorden gyteområde for sei, hyse, kvitling, kysttorsk, lyr, breiflabb, rødspette med flere.

Yrkjesfjorden og ellers hele Vindafjordbassenget er for tiden det området på Vestlandet som det leveres mest «hvitfisk» fra på hele Vestlandet. I dette området blir det også fangstet store mengder makrell og det blir også fangstet store mengder hestmakrell hvert år. Yrkesfjorden er dyp og huser blant annet Håkjerring. Håkjerringa er den lengstlevende arten som lever i dette området og kan bli opptil 500 år gammel og har sitt leveområde på dypt vann. Brugde har vi også og dette er en art som er planktonspiser og lever sitt liv nærmere overflaten. Ellers har vi årlig besøk fra spekkhoggere, delfiner, niser og noen hvalarter. Nisene er fast innslag i fjorden og vil naturlig nok bli forstyrret av mengden med vindturbiner i fjordsystemet og alt aktiviteten rundt disse. Ellers blir det fisket tonnevis med krabbe og det blir fisket en god del hummer i dette området. Mange familier har hatt fiske som sin levevei og mange har det fortsatt. Det er mange fastbuende som har dette som sitt spiskammer til sin daglige husholdning.

Det er et rikt fugleliv i fjorden med flere ulike måkesorte, terner, ender, skarv , hegre , ærfugl, gjess,  havørn og kongeørn . Flere av holmene inne i fjorden samt holmer og skjær ved utløpet av fjorden benyttes som hvile og hekkeområder. Det er bl.a totalt seks hekkende havørnpar i dette fjordsystemet. Et rikt fugleliv i fjorden vil ikke være forenelig med storskala industri som det legges opp til i dette planutkastet.

Dette planforslaget vil gi en total endring av landskapsbildet i fjorden med mellomlagring av opptil 30 gigantiske vindturbiner og kan påvirke økosystemet som igjen kan føre til alvorlige konsekvenser for det maritime livet i fjorden samt fuglelivet. Planutkastet legger opptil beslag av et enormt område i en smal fjord på 6850 dekar. Til sammenligning: Norsk Stein – nytt steinbrudd over 2000 dekar. Jelsa Windworks Havvind – 800 dekar, Norge Mineraler, Helleland: 32 kvadratkilometer, Westcon – 550 dekar.

Vi mener det er et stort tankekors at det legges opp til planer om regulering av  enorme industriarealer flere steder langs kysten, i fjorder og fjell fordi aktører skal posisjonere seg i konkurransen om bygging av landvind, havvind og gruver (også kalt det grønne skiftet). Dette burde ligge på fylkesnivå slik at man kan utnytte areal hvor det allerede er fortatt store inngrep. Vi må ikke havne der at vi bygger ned flotte fjellområder og fjordperlene våre slik at det blir lite attraktivt å bo samt utøve friluftsliv.

Det finnes ingen fornuftig logikk i at man skal bygge ned fantastisk Norsk natur, ødelegge økosystemer og skape mistrivsel for den vanlige mann for å «berge» naturen på veien mot det grønne skiftet.

Det er nok nå.

Tore Skogen

Leiar i Vindafjord Jakt og Fiskelag