Ingen bakenforliggende historie kan rettferdiggjøre en slik vold mot barn, utøvd av en instans som skal ivareta barnas beste. Saken, som det er lagt ut video av på internett, startet med to bekymringsmeldinger fra skolen til barnevernet på grunn av lese- og skrivevansker hos barna. Dette utløste hele saken. Mor er ikke stoffmisbruker, har ikke alkoholproblemer, barna ble ikke forsømt eller misbrukt på noen måte.
Barnevernet benyttet seg i slike saker av sakkyndige, utnevnt og betalt over barnevernets budsjett – det minner om bukken og havresekken. Psykiater bruker ca. en og en halv time i hjemmet til mor og stiller sin diagnose. Kan man ha tiltro til denne form for yrkesutøvelse? I mitt yrke som lærer i videregående skole bruker vi fire-fem måneder for å sette en terminkarakter. I alvorlige barnevernsaker bør man operere med kvalitetssikring. Psykiaters diagnose får ofte følger for den det gjelder. Diagnosen kan henge ved personen for resten av livet.
Et retorisk spørsmål til slutt: Kan man ha tiltro til en instans som i mange tilfeller vrenger på sannheten? Kanskje bør både barnevernsledere og saksbehandlere være villige til å rette blikket innover og innse sin egen utilstrekkelighet og inkompetanse i enkelte tilfeller, og her er man ved sakens kjernepunkt etter mitt syn. Hos enkelte barneverntilsatte står egen prestisje over alle andre hensyn.
Erik Grindheim, Odda