Tilrådinga frå Komité Folk om å innhenta prisar på dagens kommunale kjøkkendrift og prisar frå lokale leverandørar, fekk elleve mot ti stemmer i kommunestyret tysdag. Ei presisering om at maten skal vera kok-server, som er dagens måte å laga maten på, blei teke inn. Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Krinslista for Skånevik gjekk inn for dette forslaget.
Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti ville behalda dagens kjøkkenform, men var viljuge til å utgreia om ein kunne legga ned eitt av dei to kjøkkena ved omsorgssentra i Etne og Skånevik.
Senterpartiet ynskte å oppretthalda begge kjøkkena. Dei frykta at vinninga ville gå opp i spinninga dersom mat frå den eine delen av kommunen måtte fraktast til den andre delen.
— Har smakt betre
At det var knytt stor spenning til vedtaket, viste talet på tilhøyrarar.
Om lag 25 personar hadde møtt fram, og fleirtalet var tilsette innan pleie- og omsorg i Etne kommune.
Ordførar Amund Enge (H) hadde bestilt middag laga som kok-kjøl og sous-vide til kommunestyrerepresentantane. Lammesteik, poteter, gulrøter og rosenkål blei serverte, men ikkje alle vågde seg på prøvesmakinga.
— Eg synest det smakar som restane etter søndagsmiddagen på onsdagen, seier Liv Tungesvik (KrF).
— Det var heilt greitt, men potetene var litt vasne, sa varaordførar Siri Klokkerstuen (Ap).
Maten var henta frå Tysvær kommune og var produsert 14. februar og varma opp igjen for kommunestyret, orienterte Egil Jørgensen, kjøkkensjef ved Aksdaltunet.
— Maten var grei nok den, men det var ikkje poteter frå Mo for dei er mykje betre, og potetene er minst halve maten for meg, sa Ingvor Gundegjerde (Sp) frå talarstolen.
Etterlyste tal
Stridens kjerne stod om maten skulle lagast på omsorgssentra eller om kommunen også skulle innhenta prisar frå private aktørar. Fleirtalet ynskte å få meir tal på bordet om kva dagens kjøkkendrift kostar og innhenta prisar frå lokale leverandørar.
Ap var derimot kritiske til at kjøkkentenesta kan hamna hos private aktørar.
— Me er litt skeptiske til kva ein meiner med eit anbodsdokument lokalt når ein har EØS-reglar som seier at på så og så stort område måvirkelig gjorde noe for de gamle, spesielt til jul og nyttår. De hadde lest at Norge var et av de beste landene å bo i, også for gamle. De ville nesten ikke tro meg, da jeg fortalte at her i Etne var ikke nyttårsaften for de gamle, noe annerledes enn en hvilken som helst annen dag.
Da de fortalte meg om hva som ble gjort for de gamle på nyttårsaften «over there», var det jeg som ble overrasket. Der ble det pyntet på rommene og i stuen. De gamle fikk på seg fin klærne, og de som jobbet på sykehjemmet var med og lagde kvelden så hyggelig for dem som bare mulig med underholdning, god mat og mye, mye mer. De er virkelig glade i de gamle som bor der, og gjør dette med oppriktig glede. Kommunen er jo også med og støtter opp.
Så det jeg lurer på er hvem det er «som har nåke me det» her i Etne, som ikke en gang har tenkt på at her er det noen gamle som har gledet seg til nyttårskvelden, men som må sitte der alene med tankene sine. For noen er det kanskje den siste nyttårsaften de får oppleve.
Håper noen kan svare meg på hvorfor det er blitt slik som dette.
Har det kanskje noe med økonomi å gjøre? Eller kanskje prioriteringer? Eller kanskje mangel på hjertevarme for de gamle?
Er vi i ferd med å bli så kalde mennesker at vi glemmer å gi litt av tiden vår til dem. Det er ikke så mye de ber om. Bare litt tid til å snakke med dem, og kanskje lage det litt koselig for dem noen ganger. Vi bare spør.
Turid Rafdal, Etne
Debbie Quiram, Sør Dakota