Eldrebølgen er noe som man har snakket om lenge, men egentlig ikke gjort noe for å møte. Det er allerede mangel på helsepersonell. Om drøye 10 år vil vi i Norge mangle nesten 100 000 fagarbeidere. Dette vil få konsekvenser om vi ikke gjør grep, og nå må vi virkelig komme i gang.
Vi vil aller helst bo hjemme når vi blir gamle. Vi ønsker å få bestemme over eget liv. Som kommune må vi legge til rette for dette så langt vi klarer. For å klare dette trenger vi helsepersonell. Utfordringen er at disse blir det færre av.
Derfor må vi tenke nytt, vi må tenke utradisjonelt og gjøre endringer. Utfordringen er at vi som helsepersonell ikke er spesielt endringsvillige. Faktisk er vi ganske store motstandere av endringer. Jeg vet jeg spissformulerer meg nå. Hvis endringer skal ha effekt, må helsepersonell være involvert i hele endringsprosessen. Som helsepersonell verner vi om faget vårt og pasientene. Derfor er vi ikke særling endringsvillige. Her kommer det utradisjonelle inn. Vanlig prosess er at ledelse og kommunal administrasjon jobber frem en sak som vi politikere «vrir og vrenger» på før vi vedtar. Tilbake sitter oppgitt helsepersonell, ledelse og administrasjon som ikke «liker» det vi har vedtatt. Når helseforetaket og kommunene på Haugalandet rekrutterer fra samme «gryte», er ikke dette måten å få flere hender på. Det er heller ikke en god måte å ta vare på de vi allerede har.
For å få en fremtidsrettet kommunal helsetjeneste i Etne, må vi sette oss ned sammen. Vi må dele opp i kategorier og sette ned arbeidsgrupper. Grupper bestående av politikere, ledelse / administrasjon og helsepersonellet på gulvet. Ja det vil utfordre i en allerede travel hverdag for de på gulvet. Men vi må få det til. Sammen må vi jobbe frem løsninger som sikrer gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Uansett om folk bor hjemme eller på institusjon.
Svaret på fremtiden har jeg ikke. Men det er noen generelle faktorer jeg tenker er viktige.
Heltidskultur. Vi må jobbe for faste hele stillinger. Det gjør det mer attraktivt for unge i starten av yrkeslivet. Hel fast stilling gjør at man kan etablere seg og skape en fremtid for seg og familien. Ved å ha heltidskultur vil det bli flere i jobb enn hva vi har nå. Ja det koster mer, men det er gevinster. Det øker grunnbemanningen og reduserer arbeidsbelastningen. Ved å ha god grunnbemanning har man en margin å gå på ved sykefravær. Det reduserer kostnader til overtid og vikarer. Det reduserer behovet for vikarer om sommeren. Det er bedre for brukerne da de får kjente å forholde seg til. Samtidig må det være åpning for frivillig deltid og tilrettelegging i turnus for medarbeidere som har behov for det.
Oppgavedeling. Vi har ikke nok sykepleiere. Da må vi se på hvem som gjør hva. Helsefagarbeideren kan med opplæring gjøre ganske mye. Det vil gjøre det mer spennende å være helsefagarbeider og lettere å rekruttere. Vi må legge til rette for videreutdanning i fagskolesystemet. Sykepleierne får være sykepleier og ha fokus på sitt fag.
Ledelse. Vi må i alle ledd ha en ledelse som er inkluderende og som ser sine medarbeidere. Vi må ha ledere som er tydelige og som drar lasset sammen med medarbeiderne. Lederne må også ha ressurser til å være de gode lederne. Dette gjelder hele helsevesenet, og er ikke kritikk til noen.
Lønn. Lønn er en faktor. Både for å rekruttere, men også for å beholde. Jeg har verdens beste jobb i helseforetaket. Det er spennende oppgaver som jeg trives med og det er det viktigste for meg. Men, lønna er elendig. Av og til er det fristende å vurdere jobber som betaler bedre.
Sondre Gunleiksrud
Listekandidat
Etne Høgre