Ja til flere regnbuer!

Jeg må jo helt ærlig si at jeg blir litt trist av å lese innlegget i Grannar 18. oktober, hvor den nye flotte regnbuestolen på Haukaberg blir forsøkt tatt til inntekt for noe den åpenbart ikke er ment som.

La oss ta «hovedargumentet» først – man kan være enig eller uenig i det organisasjonen Fri står for, men Fri har hverken enerett eller definisjonsmakt for regnbueflagget. Å hevde at regnbueflagget representerer en «politikk» og «ideologi» er i beste fall misvisende, med mindre man helt seriøst mener at grunnleggende menneskerettigheter er politikk. Regnbueflagget er ikke «Fri sitt flagg», og kan ikke tas til inntekt for hva Fri eller andre enkeltgrupper som deltar i Pride står for. Det blir som å ta det norske flagget til inntekt for bare en bestemt gruppe av nordmenn, med en bestemt mening, og ignorere at flagget representerer hele Norge som nasjon.

For det er ikke hva du, eller Fri, velger å legge i flagget som er budskapet i flagget, like lite som det er hva et politisk parti velger å legge i det norske flagget som bestemmer hva det norske flagget står for. Så om noen velger å ignorere hva regnbuen faktisk står for, velger å ikke finne den samlende fordi de er uenig i det en relativt liten gruppe som deltar i Pride står for, så er det de som velger det. Det er de som velger å se bort fra det overveldende flertallet som bare bruker flagget som et symbol på samhold, mangfold, og toleranse.

Pride er heller ikke en del av Fri, eller en politisk eller ideologisk bevegelse, men er en feiring av mangfold, og en markering av at det fortsatt er nødvendig å kjempe mot diskriminering og hat. Man kan gjerne være uenig i noe av innholdet i den enkelte Pride-parade, men selve Pride handler om at man skal få være den man er. Å velge å kun fokusere på enkelte grupper som deltar i Pride og hva de evt. står for, er igjen i beste fall misvisende.

Og så skulle jeg jo gjerne likt å vite hva som er så provoserende med regnbuen. For det er ofte ikke så lett å få svar på, annet enn et vagt «det er provoserende» eller «jeg liker ikke Fri». Det er sjelden det blir sagt så tydelig hva som er provoserende, hva man ikke liker. Og jeg har aldri opplevd at noen tør å komme opp til meg å si ansikt til ansikt til meg hvorfor regnbueflagget jeg har hengende utenfor huset mitt er provoserende. Kanskje fordi de som finner det provoserende vet at hvis de blir provosert av flagget mitt, så blir de provosert av at jeg eksisterer? For flagget som henger utenfor min dør, står ikke for annet enn mangfold, toleranse, og grunnleggende menneskerettigheter. Og jeg føler meg rimelig sikker på at det er de verdiene initiativtakerne bak stolen på Haukaberg har tenkt på og – så hvorfor tillegge dem andre verdier enn det, når det ikke på noen måte er signalisert at det ligger andre verdier i den?

For selv om vi er kommet langt i Norge, og de fleste rundt meg støtter (eller i det minste tolererer) hvem jeg er, så er det fortsatt slik at LHBT-personer blir diskriminert, trakassert, og utsatt for vold. Jeg er heldig nok til at det ikke skjer med meg, ihvertfall ikke åpent, men både i Norge og resten av verden så er dette fortsatt et problem, og denne typen holdninger bidrar til å legitimere hatet og mishandlingen av LHBT-personer.

Hva er det LHBT har gjort som gjør at det er greit at de må gjemmes bort utenom en måned i året? Hva har homofile, lesbiske, eller transpersoner gjort mot deg? Som påvirker din hverdag? Hvorfor er det greit å diskriminere mot oss, å finne det provoserende at vi er synlige, når vi bare er helt vanlige folk? Hvorfor er det provoserende at jeg ønsker å ha de samme grunnleggende rettigheter til å elske den jeg elsker som alle andre?

All den tid dette er spørsmål jeg må stille, så sier jeg ja til flere regnbuer! For så lenge det er holdninger igjen som sier at jeg, og andre som meg, er mindre verdt, ikke på grunn av noe jeg har valgt eller gjort, men på grunn av den jeg er, så er det nødvendig å vise at vi ikke er i mål enda. Å vise at vi er her, og at vi ikke vil slutte å jobbe for mangfold og toleranse, for raushet og mot hat.

Og om noen mot formodning skulle ha lyst til å fortelle meg, ansikt til ansikt, hvorfor de syns regnbuen, og dermed meg, er provoserende, så er det bare å komme innom på Gjerdsrabbane i Etne. Jeg er ikke vanskelig å finne, bare se etter det fargerike flagget.

Erling Storesund