Olalia-Rusvegen 
Arkivfoto: Privat
Olalia-Rusvegen Arkivfoto: Privat

«Etne kommunestyre i utakt med tiden»

Siste utspill i planene om å bygge veg/sti mellom Olaliveien og forbindelse til Rusveien, etter at Statsforvalterne i Rogaland og Vestland samt turistforeningen i Haugesund, har gått imot denne planen, er å «løfte» den inn i kommuneplanen.  Med andre ord de har funnet et «smutthull» som gjør at planen kan gjennomføres til tross for motstand fra tilhengere av uberørt natur. Etne kommune må slik jeg forstår det, være i en særklasse når det gjelder kommuneøkonomi?

De begrunner vedtaket blant annet med positive innvirkning på folkehelsa og friluftslivet. Ja, folkehelsa er viktig, men hvor går folk for å bedre helsa; jo de går i helsestudio som har dukket opp som paddehatter over det ganske land, også i Grannar-distriktet. Noen går Osnesveien og mange har investert i elektriske sykler, som brukes av og til. Få bruker fjellet til trim. Olaliaveien blir brukt av noen entusiaster, men den ligger der og måten den er bygget på er relativt naturvennlig.

Når det derimot handler om Rusveien og forlengelsen av den «i hytt og vær» virker det på meg som restriksjoner og godkjenning har vært, og er fraværende?»

Hvem er målgruppen for denne viktige veibyggingen? De unge deltar mest i organisert idrett/trening og inne-aktiviteter og de voksne har rikelig med muligheter. Det gjelder bare å bruke fantasien. Noen entusiaster fra Ølen Idrettslag fremmet forslaget om Olalia/Rus sykkelsti og har i ettertid trukket forslaget. Mener å huske at de hadde planer om støtte fra bedrifter i Vindafjord?  Bedriftsledere er ikke dumme folk, tvert imot forstår de at bevaring av miljø og natur er viktigere enn noen gang.

Vi har fått (under bygging) høyspentlinje i vår natur. SKL ønsker å demme opp Lysevatnet, Forevatnet og Ongelsvatnet, og så legger Etne kommune ved den nye kommuneplanen, og har dermed tatt grep for ytterlig ødelegging av sårbar miljø/natur. De burde skamme seg!

Ting tyder på at de folkevalgte i Etne har begrensede kunnskaper om distriktet de representerer.  Jeg tillater meg derfor å minne dem på at postveien mellom Ølen og Etne har et stort potensiale når det angår folkehelsen både til fots og på hjul, uten parkeringsavgift.  Videre har vi for dem som søker «tynner luft» postveien mellom Etne og Skånevik som er et godt alternativ, uten å ødelegge naturen. Dersom Etne kommune sliter med å få brukt kommunebudsjettet, foreslår jeg at de bruker noen kroner på benker langs Osnesveien der folk med begrenset helse sliter og trenger pause på turen.

Arne Boland