Den nye handverksstrategien skal stimulere til rekruttering innan handverksfag som er relevante for å vareta freda og verneverdige bygningar, anlegg og fartøy, opplyser Riksantikvaren i ei pressemelding.
– Vi må auke kompetansen og kapasiteten innan handverksfaga slik at fleire kan og vil arbeide med kulturminne og kulturmiljø, seier riksantikvar Hanna Geiran.
Dette blir gjort for å vareta kulturmiljø, gi handverkarar betre tilgang til oppdrag og bidra til nødvendig kunnskapsutvikling, fortel Geiran.
– Marknaden for tradisjonelle handverkstenester skal bli meir føreseieleg, både for kunde og leverandør, seier ho.
Bakgrunnen for den nye strategien er tilskotsordninga for kulturhistorisk viktige kyrkjebygg, Kirkebevaringsfondet, som vart lansert tidlegare i år.
Fondet skal dele ut 300 millionar kroner i 2025, før det blir trappa opp til 500 millionar kroner årleg. I tillegg er det foreslått i statsbudsjettet for 2025 å gi over 500 millionar i tilskot til andre kulturhistorisk viktige bygg og fartøy, i tillegg til 137 millionar hos Kulturminnefondet.
– Til saman vil dette vere over éin milliard i tilskot til kulturminne, kulturmiljø og landskap i heile Noreg, opplyser Riksantikvaren.
Ein del av desse pengane skal gå til kompetanseheving.
– Timinga er heilt ideell. Med nye tilskotsmidlar kjem etterspurnaden etter kompetanse på tradisjonelle handverk til å auke, og vi oppmodar små og store handverksbedrifter til å satse, seier Geiran.
Riksantikvaren ønskjer no at det tradisjonelle handverket skal få eit nasjonalt løft. For å utvikle strategien har ho fått innspel frå både Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse og Kulturdirektoratet, NHO Byggenæringen og Norsk Håndverksinstitutt som har delteke i styringsgruppa.
– Dette er eit tema som går på tvers av fleire sektorar. Både næring, utdanning, kultur og miljø har interesser, ønske og behov for utvikling av handverksfaga, og vi må arbeide saman for å løfte dei fram, seier Geiran.
(©NPK)