Oppgradering av gamle røyr og nye krav om auka dimensjonering for å ta unna forventa auka nedbørsmengder, er blant årsakene til at norske kommunar har meir enn dobla investeringane sine innan vatn- og avløpssektoren mellom 2015 og 2023. Biletet viser ein vasslekkasje på Majorstuen i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB / NPK
Oppgradering av gamle røyr og nye krav om auka dimensjonering for å ta unna forventa auka nedbørsmengder, er blant årsakene til at norske kommunar har meir enn dobla investeringane sine innan vatn- og avløpssektoren mellom 2015 og 2023. Biletet viser ein vasslekkasje på Majorstuen i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB / NPK

Kommuneinvesteringar i vatn og avløp dobla sidan 2015

Byting av gamle røyr og dessutan nye klima- og miljøkrav, har ført til at norske kommunar dobla investeringane sine i vass- og avløpssektoren frå 2015 til 2023.

NTB-NPK

Spesielt dei to siste åra har investeringane auka mykje, ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kommunerekneskapane viser at dei samla investeringsutgiftene berre innan VAR-tenestene (vatn, avløp og renovasjon), auka frå litt over 11 milliardar kroner i 2015 til nesten 23 milliardar i 2023.

Totalt, for alle tenesteområda i kommunane, auka investeringsutgiftene med 30 milliardar kroner frå 2015 til 2023, og utgjorde vel 90 milliardar i 2023.

Strengare reinsekrav for å vareta miljøet på land, i vatn og i havet, krav om auka dimensjonering for å ta unna forventa auka nedbørsmengder og dessutan strengare krav til gjenvinning av avfall, er bakgrunnen for auken i investeringane til VAR, opplyser SSB.

Den kraftige auken frå 2021 til 2023 kan ha samanheng med auka krav til reinsing av nitrogen i avløpsvatn, ifølgje statistikkbyrået

Spesielt peikar dei på at kommunane rundt Oslofjorden har merka dette. Også investeringa i ny hovudvasskjelde til Oslo, som har vorte mykje dyrare enn opphavleg budsjettert, har bidrege til den kraftige auken i investeringsutgiftene til distribusjon av vatn.

(©NPK)